LØRN Case #C0490
Digitalisering av matbehov
Hva er lavFODMAP dietten? Og når irritabel tarm rammer mellom 10-15% av befolkningen og er en av de dyreste sykdommene vi har i Norge i dag, hva gjøres for å behandle eller forebygge dette? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med hovedgründer av CanCannotEat, Cecilie Hauge Ågotnes, om hvorfor det ikke er nødvendig å være hardcore teknolog for å gründe innenfor tech, har du et problem du tror du kan løse, skal du ikke la deg stoppes av at du ikke selv er utvikler.

Cecilie Hauge Ågotnes

Hovedgründer

CanCanNotEat

"Hotell, restaurant og cateringbransjen er en bransje som ligger etter når det gjelder digitalisering. Kun 1/4 av bransjen er åpen for digitalisering, men det er også denne bransjen som har aller mest å hente på å digitalisere."

Varighet: 23 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er lavFODMAP-dietten?

lavFODMAP-dietten, som er en forskningsbasert diett for mennesker med irritabel tarm. Pasienter som åpenbart har problemer med magen, men der de ikke finner noe klinisk galt. Rammer 10-15% av befolkningen og er en av de dyreste sykdommene vi har i Norge i dag. Det finnes ingen medisiner, men så mye som 70% kan bli bedre av å følge lavFODMAP-dietten. De fleste norske sykehus anbefaler dietten til sine pasienter.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Halvstudert røver som har vært gründer hele sitt yrkesaktive liv. Har 3 år fra NTNU. Hoppet av studiene for å bli selvstendig næringsdrivende innen skjønnhetsbransjen, der jeg jobbet i 13 år før jeg ble veldig syk og fikk diagnosen på en sjelden, arvelig bindevevssykdom og ble ufør. Begynte deretter å bruke data som et verktøy – som et sosial medie lenge før internett. Drev med BBS-ing for å diskutere og bli kjent med andre og fortsatte med sosiale medier – blogg som ble til 4 bøker og nå CanCannnotEat.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler softwaren CanCannotEat, som minsker matsvinnet, bedrer omdømmet og øker effektiviteten til serveringsstedene som bruker softwaren.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Hvordan man kan bruke teknologi, som et verktøy, for å løse, erstatte, forenkle og kvalitetssikre manuelle oppgaver for å få et bedre og mer inkluderende samfunn.

Hvorfor er det spennende?

Det lite innovasjon i hotell, restaurant og cateringbransjen, og da er det ekstra spennende å være en av innovatørene.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At mennesket av natur stritter mot å bruke noe nytt, spesielt nye dataprogrammer. Man tenker ofte at manuelt arbeid, det man selv har gjort og kan se, er tryggest. Dette opplever vi selv, både personlig på jobben, men også blant kundene våre.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Utviklingen av CanCannotEat.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Kafoodle og Can I eat this

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Alt kommer til å skje fra telefonen og det er den vi forholder oss til.

Et favoritt fremtidssitat?

Det enkle kan noen ganger være det beste.

Viktigste poeng fra vår samtale?

At man ikke trenger å være hardcore teknolog for å gründre innenfor tech. Har du et problem du tror du kan løse kan du ikke la deg stoppe av at du ikke selv er utvikler.

Hva er lavFODMAP-dietten?

lavFODMAP-dietten, som er en forskningsbasert diett for mennesker med irritabel tarm. Pasienter som åpenbart har problemer med magen, men der de ikke finner noe klinisk galt. Rammer 10-15% av befolkningen og er en av de dyreste sykdommene vi har i Norge i dag. Det finnes ingen medisiner, men så mye som 70% kan bli bedre av å følge lavFODMAP-dietten. De fleste norske sykehus anbefaler dietten til sine pasienter.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Halvstudert røver som har vært gründer hele sitt yrkesaktive liv. Har 3 år fra NTNU. Hoppet av studiene for å bli selvstendig næringsdrivende innen skjønnhetsbransjen, der jeg jobbet i 13 år før jeg ble veldig syk og fikk diagnosen på en sjelden, arvelig bindevevssykdom og ble ufør. Begynte deretter å bruke data som et verktøy – som et sosial medie lenge før internett. Drev med BBS-ing for å diskutere og bli kjent med andre og fortsatte med sosiale medier – blogg som ble til 4 bøker og nå CanCannnotEat.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler softwaren CanCannotEat, som minsker matsvinnet, bedrer omdømmet og øker effektiviteten til serveringsstedene som bruker softwaren.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Hvordan man kan bruke teknologi, som et verktøy, for å løse, erstatte, forenkle og kvalitetssikre manuelle oppgaver for å få et bedre og mer inkluderende samfunn.

Hvorfor er det spennende?

Det lite innovasjon i hotell, restaurant og cateringbransjen, og da er det ekstra spennende å være en av innovatørene.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At mennesket av natur stritter mot å bruke noe nytt, spesielt nye dataprogrammer. Man tenker ofte at manuelt arbeid, det man selv har gjort og kan se, er tryggest. Dette opplever vi selv, både personlig på jobben, men også blant kundene våre.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Utviklingen av CanCannotEat.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Kafoodle og Can I eat this

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Alt kommer til å skje fra telefonen og det er den vi forholder oss til.

Et favoritt fremtidssitat?

Det enkle kan noen ganger være det beste.

Viktigste poeng fra vår samtale?

At man ikke trenger å være hardcore teknolog for å gründre innenfor tech. Har du et problem du tror du kan løse kan du ikke la deg stoppe av at du ikke selv er utvikler.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: CanCanNotEat
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 191021
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Forskningsbasert dietLavFODMAPAllergener Brukervennlighet

Mer læring:

http://lavfodmap.no lavfodmap.no</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0027
Innovasjon i ulike sektorer

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

Utskrift av samtalen: Digitalisering av matbehov

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørdag i samarbeid med å vise versjon i Bergen. Navnet mitt er Silvija Seres og i dag skal vi snakke om Food.tech. Så teknologi brukt i mat bransjen. Og gjesten min er Cecilie Hauge Ågotnes som er hoved gründer av Software selskapet «cancannoteat». Velkommen hit Cecilie. 

 

Cecilie Hauge Ågotnes: Takk skal du ha. 

 

Silvija: Cecilie har kjøpte noen ordentlig brownie points hos oss. Vi har fått verdens beste sjokoladekake. Som er både glukose og laktosefri. Og nå må jeg få oppskriften. Vi kan kanskje legge den ved podcasten. 

 

Cecilie: Ja. Det kan vi jo!

 

Silvija: Cecilie. Dere hjelper folk å navigere en trend i forhold til mat intoleranse. Både i sykehus og helse bransjen, men også i Restaurant og serveringsbransjen.

 

Cecilie: Egentlig alle som serverer mat og lager mat har vi planer om å hjelpe. Med dette verktøyet «cancannoteat». Den hjelper serveringsbransjen og samle inn dataene fra kundene. 

 

Silvija: Jeg har vært litt for avslappet i forhold til problemstillingen. Helt til jeg nå de siste året har merket at det går ikke an organisere en barnebursdag lenger med tradisjonelle Toro poser. Man er nødt for å lage ting som alle tåler. Men før vi snakker om hvordan dere gjør dette, så har jeg lyst til at du skal fortelle oss litt og hvem Cecilie er. Og hva som driver henne. 

 

Cecilie: Ja. Jeg er 46 år fra Bergen. Jeg liker å si jeg er en halvstuderte røvere. Jeg har tre år fra universitetet i Trondheim. Så hoppet jeg av og begynte som selvstendig næringsdrivende i skjønnhetsbransjen. Så da jobbet jeg 13 år. Jeg har egen Skjønnhetssalong hvor jeg importerte og eksporterte skjønnhets produkter. Jeg konkurrert i utlandet i negledesign. Var engelsk mester flere ganger. Og hadde det egentlig ganske greit, før jeg plutselig ble veldig syk for 10 år siden. Og måtte legge ned hele driften min. Og der er ganske hardt, når du er vant til å jobbe 200 % og plutselig ikke skal jobbe i hele tatt. 

 

Silvija: Du ble utmattet? 

 

Cecilie: Nei. Jeg fikk en fikk en sjelden kronisk bindevevssykdom. jeg har nok hatt det hele livet, men så slo den ut veldig kraftig. Og jeg ble faktisk ufør. Fordi at Jeg var så syk. 

 

Silvija: Du ser veldig frisk ut nå.

 

Cecilie: Ja. Jeg er nå faktisk er dessverre fortsatt syk. Det er en kronisk sykdom. Men jeg håndtere det ganske bra. 

 

Silvija: Hva var nøkkelen til å finne ut av dette? 

 

Cecilie: Det er det er en sykdom som jeg aldri kommer til å bli frisk av. Men nøkkelen er det å kunne sjonglere dagen. Som selvstendig næringsdrivende har du en helt annen mulighet til å sjonglere dagen dine til å planlegge dagene med aktiviteter og gjøremål. Er jeg dårlig så blir jeg hjemme. Det er ingen sjef som står over meg og sier at i dag skal du på jobb. 

Jeg kan jobbe litt hjemmefra og ja, det er litt nøkkel til å jobbe selv om man er syk. 

 

Silvija: Ja. Og håndtere den fleksibiliteten og stressnivået. Nettopp ved at man har kontroll over tiden sin. Men hvorfor startet du «cancannoteat»?   

 

Cecilie: Når jeg var veldig syk var jeg og veldig dårlig magen. Og jeg fikk denne diagnosen som kalles IBS. Irritabel tarm. Som rammer 15 % av befolkningen. Og er faktisk en av de dyreste sykdommer vi har i Norge i dag. pasientene bruker veldig mye av helsesystemet. De går mye til fastlegen, de går mye til spesialhelsetjenesten. De er mye sykemeldt. Og disse pasientene har klart mageproblemer. Men de gjør ingen kliniske funn. Og derfor blir de hele tiden pushet rundt i systemet til de tilslutt får diagnosen irritabel tarm.  

 

Silvija: Så det er intoleranser? 

 

Cecilie: Ja. Forskere har funnet ut at det er en viss type mat som trigger og gjør at pasientene blir dårligere. Og det kalles «LawFoodmap». Så det legene anbefaler er at pasientene følger en Law Food Map diett. Jeg skal ikke gå så mye inn på den da det er en ganske komplisert diett. Men kort sagt unngår man visse mattyper. Det er en ganske restriktiv diett.  Som gjør at det blir vanskelig å gå ut å spise. Det er vanskelig å dra i sosiale sammenhenger da man ikke kan spise det andre spiser.

 

Silvija: Hvis man følger denne restriktive dietten, som det går ann å venne seg til å navigere. Og så blir mange bedre? 

 

Cecilie: Ja. 60 til 70 % vil bli bedre. De vil ikke bli helt symptomfri, men det vil bli bedre. Og det er ganske høyt tall i medisin.

 

Silvija: Okay. Og er det noen enkel huskeregel. Du sier det er litt komplekst men FoodMap. Men er det det vi hører om vanligvis. At folk sliter med glukose, laktose, gluten.

 

Cecilie: Ja. Det er egentlig ikke gluten de reagerer på. Men disse melsortene som inneholder gluten.  Derfor så sier mange av de skal jeg glutenfritt, med det de egentlig mener er «Lawfoodmap» men det er ingen som skjønner hva Lawfoodmap mel er. Så man sier bare glutenfritt fordi at det er de samme kornsortene. Så ris mel, potetmel, maismel er Lawfoodmap.  

 

Silvija: Hva er forskjellen på dette og bygg, hvete, rug osv? 

 

Cecilie: Hadde vi vist det. Jeg er ikke forsker. Men det forskerene har funnet ut er at det ikke er farlig å spise det men det å gjøre at folk blir dårlig i magen. 

 

Silvija: Også virker det som att Ku melk ikke er bra men geitemelk er bedre?

 

Cecilie: De fleste reagerer på laktosen og kan bruke laktosefrie produkter.

 

Silvija: Hvor skal vi gå for å lese mer om dette? 

 

Cecilie: Lawfoodmap.no som er bloggen min. Du kan også lese en av de fire bøkene jeg har skrevet basert på den dietten. 

 

Silvija: Er den også grei å bruke på barn? 

 

Cecilie: Personlig tenker jeg barn er spesielle og at man ikke skal sette barn på diett uten samråd med lege. 

 

Silvija: Men da er det å gjøre forskjellig tester? 

 

Cecilie: Det er en eliminasjonsdiett som han begynner på. Også spiser veldig strengt. Og så skal man teste ut og legge til etter hvert det man tåler. 

 

Silvija: Okay og dette her er et Software-selskap sa du. Hvordan? 

 

Cecilie: Ja, det er det. Egentlig er bøkene og Lawfoodmap skilt fra «cancannoteat». De har i utgangspunktet ikke noe med Lawfoodmap å gjøre. Den er ikke tilpasning til Lawfood map. Men grunnen til at jeg skjønte at bransjen trengte et verktøy for å håndtere alle disse allergiene, intoleransene. Personlige preferansene var fordi jeg selv skjønte hvor vanskelig det var for bransjen å håndtere dette. som allergiker eller en med intoleranse, så tenker man «ja men det er bare meg, så dette må de jo fikse». Mens kokkene sitter med dette hver eneste dag, hele dagen. Og det er et spesielt hvis det er veldig mange. Av 1000 stykker kan 200 har forskjellige matpreferanser og tilpasninger. Det er ikke bare gluten og laktose. Det er kjempe masse de skal forholde seg til. 

 

Silvija: Så denne Softwaren skal hjelpe deg å tilpasse oppskrifter til disse trygge utgaver?

 

Cecilie: Det som vi oppdaget når vi snakket med folk og pasient. Er at, problemet ikke er at klokken ikke kan eller vil. Men ofte så stopper det i kommunikasjon. Som en som trenger tilpasset mat så klarer jeg ikke å få den informasjonen inn til kokken. Veldig ofte så stopper informasjon i resepsjonen, eller hos den som er arrangerer konferansen, arbeidsgiver, Booking. Så informasjon kommer ikke helt frem til kjøkkenet. Og det er det vi i første omgang tenker å løse. Eller, som vi løser per i dag. At informasjonen kommer direkte, og til samme tid. Sånn at kokken får det inn, ikke når gjesten setter seg. 

 

Silvija: Du sier dette kan minske matsvinnet, bedre omdømme og øke effektiviteten. Jo mer man kan få tilpasset maten, jo mer man kan lage målrettet til riktig person jo mindre marsvin vil man få. Ser vi på frokost for eksempel: i dag vet aldri hotellene hvor mange som har ulike behov. Kan gjestene melde dette inn dagen før kan de lage opp mat etterhvert hva gjestene ønsker. Så jo mer målrettet mat man kan lage, jo mindre matsvinn blir det. 

 

Silvija: Så det er en måte og løse, forenkler og kvalitetsikre manuelle oppgaver. Og  det er egentlig kommunikasjons-flyten som forbedres?

 

Cecilie: Ja. Også sorterer vi også listene for kokken, sånn at han får vite hvor mange som skal ha den forskjellige maten. Og vi følger på sikt at vi kan legge inn som du sier oppskrifta, menyer og ja. Det er målet var litt langt fram. At dette skal gå 100% automatisk. 

 

Silvija: Men per i dag handler det om at kokken ikke skal bli overrasket i øyeblikket av bestillingen. Men at han skal kunne planlegge og selv ha kunnskap om hva det betyr i form av matvarer og sånn.  Og jeg forstår det sånn at på sykehusene så er dette veldig sentralt?

 

Cecilie: Ja. Det er ett problem at de ikke har det verktøyet for å smale inn i ett standard verktøy. Pasientene sin informasjon. Vi har vært i kontakt med haukelandsykehus og de sier at de er åpen for det, men at det er mye lettere å kommersialisere det ute i markedet. Hoteller og resturanet. Kontra sykehusene som krever veldig mye når det gjelder datainnhenting og kvalitetssikring på en helt annen måte. 

 

Silvija: jeg spurte deg om hva du synes er interessante kontroverser. Og du sier at du er stadig overrasket over denne menneskelige uvilligheten til å ta i bruk nye verktøy. Når du virkelig kan spare tid i manuelt arbeid.

 

Cecilie: Vi ser i restaurant, hotell og cateringbransjen så er det undersøkelser viser at det bare er en fjerdedel av disse som er klar for digitalisering. Men de er også den bransjen som har aller mest å hente. For det er veldig mange manuelle oppgaver som kan digitaliseres. Men som jeg sier så er det å ta i bruk ett nytt teknologiske hjelpemiddel skummelt. Og det er vanskelig og det stressende. Fordi at man stoler egentlig aller mest på seg selv. Og hvis jeg gjør det selv i vårt team at «nå skal vi begynne å bruke det og det» Så må det pushes. Og når de har begynte å bruke det så ser vi jo at det var mye enklere. Og det er også det vi ser i restaurantbransjen. At det tar litt tid å få de til å bruke et nytt hjelpemiddel. Men at det vil bli veldig bra til slutt.

 

Silvija: Skal jeg legge på min teori på dette. Jeg tror at vi generelt synes det er morsomt å utføre del oppgaver manuelt. Det er givende å vaske opp. Og dette høres helt dumt ut. Men du kan se resultatet så veldig. Og av og til er det greia. At dette klarer jeg å gjøre, så la meg gjøre det. 

 

Cecilie: Ja absolutt. Og det er menneskelig. Man ønsker å gjøre ting som man kan se med det blotte øye. Det er det som er gjort. 

 

Silvija: Du sier du er opptatt av inkludering på mange plan. Og at måltid skal være sosial arena og skal være samlende. Men hvis en fjerdedel ikke kan spise det som er på bordet, så er det ikke lenger en samlende opplevelse. Det å tenke på den inkluderende siden av mat tror jeg er viktig. 

 

Cecilie: Ja. Jeg går på konferanser og gründersamlinger. Veldig ofte er maten den sosiale arenaen. Og hvis en ikke kan blir det eksluderende, isteden for inkluderene. Når det er 25 % av befolkningen og trenger tilpasset mat, kanskje mer. Men dette er tall vi har. Så tenker jeg at det burde vært lovpålagt at man skal spørre om personer trenger tilpasset mat. I dag så unngår man gjerne med å bare la være å spørre. 

 

Silvija: Det kan være en minoritets diskusjon også. Jeg har vært i minoriteter med litt forskjellige dimensjoner og det er vant til er at minoriteter må tilpasse seg majoriteten på en stille og diskre måte. Men da unngår man egentlig ganske mange nye og viktige perspektiver. Og det er godt mulig at hvis vi blir litt mere bevisst på dette med mat også, at det blir bedre mat for alle.

 

Cecilie: Det er jo det vi tenker. Når vi har møter, tar jeg ofte med mat og da vet jeg at «Marita» tåler ikke nøtter så kan alle spise det sammen. For at det gjør ingenting om du spiser noe som du gjorde i dag da du spiste glutenfri sjokoladekake. Det gjelder bare å finne noe som alle kan spise, og da blir det veldig sosialt og inkluderende. 

 

Silvija: Du har noen internasjonale eksempler som heter «..» og «Can I eat this». Kan du si litt kort hvorfor de inspirerer deg? 

 

Cecilie: «Cafoodle» har tatt for seg allergier, intoleranser og preferanser. Som vi også har gjort. Men de en app til hver resturant. Vi ønsker å gjøre det litt som vipps. Vi har en web app for spisegjestene som inneholder alle spisesteder. Så du slipper å ha 3000 millioner apper for allergiene dine. 

 

Silvija: Du er også inspirert av vipps antagelig på grunn av den universelle utforminen.  

 

Cecilie: Ja. Vipps fungerer veldig godt da du kan bruke vipps opp mot alle banker uansett hvilken bank du har, og det fungerer for alle. Og det ønsker vi gjøre med «cancannoteat» også. 

At det skal bli noe som alle bruker, og en sånn bransjestander. 

 

Silvija: Jeg har spurte deg om anbefalt lesing og da skryter du av Lørn.Tech og «..». Også dine egne bøker. Men er det ett sitat du har lyst å legge igjen til lytterene våre?

 

Cecilie: Det er egentlig noe med det at det enkle kan være det beste. For veldig ofte i denne teknologiverden så ser vi at alt skal være veldig avansert. Og for meg som egentlig ikke er teknolog så blir det litt vanskelig. Og da får du plutselig den «..» igjen. At dette er så vanskelig at jeg orker ikke. Jeg tenker at det må være en oppgave for teknologer å gjøre ting enklest mulig, så det er lett og brukervennlig. Og i forhold til dette med mat. At det enkle er ofte det beste man kan predikere, man kan lage statistikker man kan putte på AI. Men når man kommer på individnivå, så er det ofte enklere å spørre. Kan du spise dette?

 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale. Hva vil du at det skal være? 

 

Cecilie: Jeg er ikke Hardcore teknolog. Og jeg tenker det er viktig, spesielt for kvinner at det er mulig å gründe Software og teknologiske løsninger, selv om man ikke er teknolog selv. Får man med seg flinke mennesker, så er det mulig likevel. 

 

Silvija: Av og til er det kanskje nettopp derfor. Og da tror jeg det blir mer fokus på hva brukeren faktisk trenger. Cecilie Hauge Ågotnes. Hovedgründer i  Cancannoteat. Og forfatteren av lawfoodmap bøker. Tusen takk for at du komme hit til oss i Lørn og lærte oss masse framtidens mat. Og inkludering rundt mat som sosialt verktøy. 

 

Cecilie: Takk for det. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Quiz for Case #C0490

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: