LØRN case C0510 -
LØRN. SME

Torgeir Hjertaker

COO

Denofa

Soyaprotein for en bedre verden

LØRN case C0510 -
LØRN. SME

Torgeir Hjertaker

COO

Denofa

Soyaprotein for en bedre verden

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

24 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn, i samarbeid med kompetanseforum Østfold.Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er er Foodtech, matteknologi og gjesten i dag er Torgeir Hjertaker som er Chief Operating Officer i selskaper Denofa. Velkommen!

TH: Takk for det.

SS: Denofa?

TH: Ja?

SS: Driver med Soja..

TH: Driver med Soyaprotein.

SS: Soyaprotein. Altså ikke animalske proteiner som da kan brukes til matlagning for både mennesker og dyr.

TH: Riktig.

SS: Og som gir deg de gode egenskapene av protein, helsemessig, uten at noen dyr må gå med.

TH: Helt riktig.

SS: Så vi skal tilbake til Denofa om et lite øyeblikk. Jeg håper du kan fortelle oss litt om hvem Torgeir er og hva som driver han.

TH: Ja. Jeg er 43 år og bor i holden, er gift og har en gutt på 11 år.

SS: Mhm. Hva tok du som utdanning og hvorfor er du i Denofa i dag?

TH: Det har vært en lang vei, jeg begynte på Universitet i Bergen og studerte historie, og deretter inn i militæret og fikk en lærerutdanning der, før jeg gikk videre til Halden og studerte IT der.

SS: Også Denofa?

TH: Ja, via en del omveier da. Jeg jobba med produserende industri siden 2003.

SS: Ja.

TH: Ulike roller, ulike selskaper, ulike bransjer.

SS: Ja. Vi er nå i Sarpsborg, og som en del av denne her Østlandsserien, har jeg lært at Østlandet er veldig bra blant annet på matproduksjon, industrielle prosesser. Dere har både NMBU her i nærheten og NIBIO (?) og flere kjempespennende treverker, fabrikker også videre. Hva gjør Denofa, og hvorfor gjør den det bra?

TH: Denofa ble etablert i 1912, og på 50-tallet så begynte vi å knuse soyabønner for å trekke ut protein. Vi produserer da soyamel, soyaolje og lecitin.

SS: Lecitin er?

TH: Det er en emulgator – et bindemiddel. Brukes blant annet i sjokolade. Kan si det veldig forenklet: det gjør det mulig å blande olje og vann.

SS: Ja. Hvorfor må man.. Altså vi kunne bare spist soyabønner og fått de proteinene i oss, men det dere gjør er å kunne bruke den på flere måter. Er det sånn veldig naivt?

TH: Nei, det er jo riktig det. Vi utnytter jo hele bønna, vi prosesserer 450 000 tonn i året, 60 tonn i timen og vi produserer døgnkontinuerlig hele året. De tre hovedstrømmene som jeg nevnte, gjør at vi får utnytta alle de unike egenskapene som er i soyaen.

SS: Du sa soyamel, soyaolje og lecitin?

TH: Riktig.

SS: Soyalim?

TH: Hehe, ja.

SS: Okay. Og soya er lett og gro, er det en naturressurs vi har god tilgang til i Norge? Eller er det bare en fantastisk råvare?

TH: Det er en fantastisk råvare, men det er ikke lett å dyrke den på disse breddegradene. Vi ligger litt for langt nord. Vi får våre råvarer fra Brasil og Canada. Vi er eid av brasiliansk selskap, familieeid selskap som har en cirka 5000 ansatte og en omsetning på 5 milliarder dollar per år og har 14 farmer som tilsammen er på 2200 kvadratkilometer – det er over halve Østfold.

SS: Men har dere vært det hele tiden, eller? Altså, for meg er dette et veldig spennende eksempel av norsk teknologi og kunnskap som brukes på råvarer som kommer fra utsiden og veldig

mange produkter som går ut av landet. Alle tror vi ble rike fordi vi fant oljen, og oljen har vi jo her, men dette er eksempel på noe helt annet.

TH: Mhm.

SS: Hvor vi ble rike på vår kunnskap. Ehm. Fortell når dere.. Har de vært eiere hele tiden, eller?

TH: Nei vi ble 100% eid av Amaggi i 2013. Vi ble solgt ut av Orkla i 2005, når Orkla gikk fra å være et industrikonglomerat til å være et merkevareselskap.

SS: Ja. Synd det, for jeg tror noe av det dere gjør, er det som Norge gjør virkelig unikt.

TH: Synd på Orkla.

SS: Men, du studerte historie, også var du i forsvaret som leder på etter eller annet nivå?

TH: Mhm.

SS: Noen stjerner på skulderen eller noe sånt noe?

TH: Striper.

SS: Striper på skulderen. Også går du over til Soyaproduksjon. Hva er det som gjorde at du valgte Denofa og Soya?

TH: Det er vel egentlig veldig enkelt å svare på. Det er det fokuset som Denofa har på å leve etter sine verdier som handler om bærekraft, det handler om å ta ansvar for den verden vi skal overlate til kommende generasjoner, det handler om å være en hjørnesten og det handler om da å selvfølgelig produsere bærekraftig mat for fremtidige generasjoner.

SS: Når du snakker om bærekraft då dreier det seg ikke bare om å spare noen dyreliv, men det driver seg også om å produsere på en ren måte og jobbe innovativt. Eller hva? Hva tenker du snakker om bærekraft?

TH: Vi tenker bærekraft i den delen av den verdikjeden vi eier, det vil si fra farmene og til våre kunder. Det er det vi kan direkte påvirke. Igjennom våre eiere, så bidrar vi til å rett og slett redde verden – vi skal levere det soyaproteinet med det laveste Co2-fotavtrykket, vi utdanner de nabofarmene som vi har i Brasil, våre egne har vi jo full kontroll på. Naboene, de utdanner vi. Vi sørger for at det er tilgang på ikke-genmodifiserte frø, vi sørger for at ingen av våre leverandører eller våre partnere driver med avskogning eller konvertering av steppeområdene i Brasil. Vi tar i bruk ny teknologi for å sikre det at de (..uforståelig ord..) når vi høster ikke kjører flere runder enn de må, da bruker vi blant annet AR eller augmented reality.

SS: Augmented reality på (...uforståelig ord..), hvordan?

TH: Vi har skjermer.

SS: Presisjonsstyring?

TH: Presisjonsstyring, ja.

SS: Kult.

TH: Vi har tatt i bruk droner som vi sender ut på farmene, som er enormt store, for å spotte gjødslet eller spraye der det er behov.

SS: Jeg synes dette er veldig godt eksempel på hvordan innovasjon foregår i praksis. At man ikke må snakke om alt mellom himmel og jord, men velge seg et område også gjøre det skikkelig crazy-bra. Det er MASSE innovasjon rundt soya – bare kjør så langt du kommer.

TH: Ja, det er det vi prøver på, det er det vi gjør. Andre ting påvirke der det vi gjør på fabrikken i Fredrikstad. Vi er jo en ekstremt kraftkrevende industri, og vi bruker vel en 120 GWh per år og vi jobber nå med energiledelse og prosessoptimalisering og jobber nå med validering av noen forbedringer vi har gjort som gir oss en reduksjon i energiforbruk per prosesserte tonn på 15%. Det tilsvarer strømforbruket til en fjerdedel av blokkleilighetene i Fredrikstad på ett år.

SS: Godt jobbet. Så når jeg spør hva som er det viktigste dere gjør på jobben, så sier du at dere redder verden?

TH: Vi bidrar i hvert fall.

SS: He he he. Jeg tror det er sånn man skal tenke – tenk stort og jobb konkret. Men, det er protein som er hovedproduktet?

TH: Ja.

SS: Hvorfor er det viktig for verden? Altså nå prøver jeg.. Det er ledende spørsmål, selvfølgelig, men verden har ikke nok mat også har vi en utrolig fin måte å produsere noe av den viktigste maten verden trenger på en veldig klimavennlig men også effektiv måte?

TH: Mhm..

SS: Folk snakker så mye om algebasert protein, eller fiske- og marinbasert protein og det er krill og det er ikke måte på hvor langt man går for å finne nye proteinkilder, når en egentlig har en ganske godt kjent proteinkilde i Soya.

TH: Vi har en veldig god, men vi er jo.. Du var inne på vi har NMBU på Ås, og der er vi inne og samarbeider i prosjektet Foods of Norway, der vi leter etter fremtidige alternative proteinkilder.

SS: Hvordan jobber dere med livslang læring?

TH: Vi mener at hovedoppgaven som arbeidsgiver er å skape en arena der de ansatte kan utvikle seg. Vi er helt avhengig av å ha dyktige ansatte som kan bringe oss inn i framtiden. Vi er en lærling-bedrift og i de tilfellene der vi har ansatt mennesker uten fagbrev, så har de i løpet av sine to første år, tatt fagbrev. Vi jobber og med etterutdanning – tilbyr det til alle våre ansatte, uavhengig av formell grad. Vi etterutdanner fagarbeidere og vi etterutdanner også de med mastergrad.

SS: Veldig spennende. Og dere er et levende eksempel på at dette er i like stor grad bedriftsansvar som individuelt ansvar, dette med livslang læring og utvikling.

TH: Vi må legge forholdene til rette, også er det jo opp til individene, om de vill ta de mulighetene som byr seg.

SS: Hvorfor synes du disse endringene som vi opplever på alle mulige dimensjoner rundt oss, er spennende? Eller hvor ser du de største mulighetene i de endringene som vi opplever nå. Du kan tolke det som du vil

TH: Ja.. Endring har alltid interessert meg. Det er noe av grunnen til at jeg begynte å studere historie, det var ei nysgjerrighet på hva var det som gjorde at noen sivilisasjoner vokste seg store og var veldig dominerende, til å plutselig bli forbigått av noen andre. Det er jo endring. Noen fant en bedre løsning, ny teknologi og valgt å ta den i bruk. Det kan og være det at de brukte en teknologi litt annerledes enn alle andre.

SS: Også, snakker du egentlig om teknologi er tilgjengelig globalt. Men det gjelder å anvende den smartest. Si litt mer om det.

TH: Ja, jeg vil ta et eksempel som kan virke litt banalt, men allikevel føler jeg det dekker. Det er kappløpet til sydpolen. Scott, han valgte noen få hunder, en del ponnier, og to motorsleder, og det var ny teknologi. Han valgte også å kle seg i bomull, fordi det var vanvittig bra til sitt bruk. Amundsen brukte en litt eldre teknologi, han lærte av inuittene. Han bruke hunder og ull og naturlige stoffer eller klesplagg. 8 dager før Amundsen kom tilbake til Basecamp, nådde Scott sydpolen, og han døde jo på veien tilbake. Det er det at vi kan ikke da bli blendet av ny teknologi fordi den er ny. Vi må bruke den smart, vi må bruke den riktig. For å kunne gjøre det, er det avgjørende at vi forstår hva behovet vårt er.

SS: Forstå behovet, også huske at teknologi er bare verktøy som må brukes viktig. Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

TH: Det er jo en relevant problemstilling når vi snakker om ny teknologi, automatisering, digitalisering, maskinlæring og kunstig intelligens. Det er jo menneske og maskin, og forholdet mellom de partene. Der er det utrolig viktig å forstå hvorfor ny teknologi fører til at de ansatte kan begynne å frykte på arbeidsplassene sine. Det som er vårt ansvar på Denofa ovenfor våre ansatte, i hvert fall, det er å virkelig vise integritet når vi sier det at den nye teknologien vi skal ta i bruk, det skal være et hjelpemiddel. Vi ønsker å effektivisere og å frigjøre tid for våre ansatte sånn at de i større grad kan bruke arbeidsdagen sin på å hjelpe oss inn i framtiden og å være med å skape den fremtiden vi ønsker å leve i.

SS: Satser på folk, nesten mer enn maskiner da?

TH: Det er helt klart. Vi bruker millioner av kroner på investering og vedlikehold hvert eneste år, for at vi skal ha en effektiv fabrikk. Jeg mener og at det er vel så viktig å legge fokus på den aller viktigste ressursen, og det er de som skal bruke dette utstyret.

SS: Det er det altfor få som gjør like konsekvent. Det er et viktig eksempel for verden. Hva er de viktigste prosjektene du har jobbet med det siste året.

TH: Da vil jeg trekke fram to. Vi var heldig å bli valgt ut til å delta i et europeisk forskningsprosjekt innenfor Horizon 2020, som heter AI for DI, eller Artificial Intelligence for Digitalized Industry. Der er vi to selskaper, vi er det eneste norske, men vi er to som er blitt plukka ut fra mat og drikkeindustrien. Vi er totalt 5 ulike industrier som er me di dette forskningsprosjektet der vi skal ta fram nye løsninger for sensorikk, maskinlæring innenfor allerede digitalsert industri.

SS: Også anvender dere dette her i deres produksjonsprosess?

TH: Nei, dette er jo et forskningsprosjekt som ble starta i juni i år. Det har en 3-års horisont. Det vi har jobba med nå er å definere behovet, sånn at teknologileverandørene skal vite hva det er vi etterspør.

SS: Så de lager relevant teknologi.

TH: Ja, det er det de skal gjøre, og i Norge så samarbeider vi med Cintef, NextTech og IGT.

SS: Du nevner også noe rundt prosessoptimalisering og energiledelse.

TH: Ja, vi har jobba mye med dette, siden vi starta opp i andre kvartal. Allerede nå så ser det ut til at vi har funnet løsninger på hvordan nå i steg 1 skal få redusert energiforbruket vårt med 15% per prosesserte tonn.

SS: Veldig spennende. Hvem inspirerer deg - internasjonalt eller nasjonalt?

TH: Det er mennesker som tør å tenke utenfor boksen, som tør å utfordre vedtatte sannheter, som tør å feile. Jeg tenker det at hvis du aldri feile, da har du heller aldri lært noe nytt. Du får bare bekrefta noe du allerede vet, Jeg har og stor respekt for de som kan ta kompliserte datasett, komplisert teknologi eller vitenskap og forklare det med enkle ord. Tenker spesielt på GapMinder, en organisasjon med Hans Rosling. Men også Neil Degrasse Tyson og BrianCox er utrolig gode på deling av kunnskap.

SS: Veldig bra. Og Lørn?

TH: Ja, og Lørn, ikke minst.

SS: Hva tror du er viktig kunnskap for fremtiden? Hva vil du at folk skal lære mer om; er det teknologi, er det menneske-maskin interaksjon, er det strategi?

TH: Vi trenger ny teknologi, vi trenger forskere, vi trenger innovatører, vi trenger og mennesker som skal bruke denne nye teknologien. Vi vil trenge håndverkere, vi vil trenge fagarbeidere, vi vil trenge god kommunikasjon.

SS: Ikke minst historiefortelling, tenker jeg. Det å klare å fortelle til folk hvordan ting kan gjøres, og hvorfor, uten at man går alt for fort inn i grafer og abstraksjoner.

TH: Det er jeg helt enig i. Det er for mange som går seg vill i grafer, prosenter og trender. Jeg har vært skyldig i det selv mange ganger, men det å kunne skape det narrative som fenger og som er lettfattelig.

SS: Du, hva gjør vi unikt godt i Norge, som er viktig for dere?

TH: Vi har jo vært heldige i Norge, vi fant en verdifull naturressurs andre halvdel av forrige århundre. Det gjør at vi har god økonomi, vi har økonomiske muskler, vi har utvikla mye teknologi på egenhånd. Der er vi gode. Vi har råd til å satse. Utfordringen kan fort være at vi blir litt late, og at vi kanskje blir litt redde for å bruke penger, og at vi også kan gå i fella og utvikle ting kun for å utvikle ting, ikke for å dekke et behov. Derfor risikerer vi feil på kommersialiseringer. Det som vil være avgjørende er det at teknologien må være tilgjengelig, terskelen må ikke bli for høy økonomisk, sånn at bare er kun noen få som kan bli med i framtiden.

SS: Har du noe lesing, eller seeing som du ville anbefalt våre lyttere.

TH: Ja, jeg har no nevnt at jeg hat blitt inspirert av Gapminder og Hans Rosling. Jeg vil veldig anbefale den siste boka, Factfullness.

SS: Factfullness, den er nydelig, og veldig optimistisk, egentlig?

TH: Ja, den er det. Men det er veldig lett å være optimistisk hvis du tar utgangspunkt i fakta.

SS: Ja, det er en av de fineste sitatene jeg har hørt. Så når jeg spør deg om sitat, vil du bruke den eller vil du si noe annet?

TH: Nei.. Det.. Jeg kunne gjerne tatt den, men det er et annet også som jeg mener er helt avgjørende å ha med seg. Det er det at fremgang kan ikke genereres hvis du er fornøyd med eksisterende situasjoner.

SS: Positiv misnøye?

TH: Helt riktig. Positiv misnøye – du må ikke bli mett, du må ville mer, ville utvikle deg, også der og et nøkkelord; og det er å generere for framtida og framgangen, den må genereres, den kommer ikke av seg selv.

SS: Det er det som er så fascinerende. Det er veldig mange sånne fremtidseksperter. De mener ting, men på et veldig passivt grunnlag som observatører, men jeg fascineres veldig av de som snakker om fremtid ved å skape en del av den. Det er mye mere troverdig tenker jeg.

TH: Vi må jo ta ansvar for vår egen utvikling.

SS: Hvis du må velge ett poeng fra vår samtale, for våre lyttere; hva er det viktigste de skal huske?

TH: Det viktigste er å huske å være kronisk misfornøyd med tingenes tilstand, sånn at du hele tiden beholder sulten på å utvikle deg framover. Og ikke gå i den fella mange har gjort, med å bli mette og fete og på den måten miste kontroll over egen framtid.

SS: Behold kontroll over egen framtid, ved å være aktiv. Det var veldig fint. Torgeir Hjertaker, som er ikke bare COO, men også fabrikksjef i Denofa – Tusen takk for at var med oss her i Lørn, og inspirerte oss både om ny matproduksjon, men også om innovasjonssult. Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider Lørn.Tech.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en helt vanlig fyr, som er godt gift og har en sønn på 11 år. Jeg har alltid vært interessert i historie, og begynte tidlig å tenke på mekanismene rundt sivilisasjoners fremvekst og undergang. Utvikling og anvendelse av vitenskap og teknologi var, er og vil fortsatt være avgjørende.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi bidrar til å redde verden. Vi skal tilby protein med det laveste klimafotavtrykket, samtidig som vi bekjemper avskoging og sikrer menneskerettighetene i verdikjeden vår.

Hva betyr livslang læring for dere?

Denofa tar inn lærlinger hvert år. Ansetter vi personer uten fagbrev, sørger vi for at de har tatt et fagbrev i løpet av de 2 første årene. Denofa dekker etterutdanning som er relevant for virksomheten, uavhengig om du har fagbrev eller en mastergrad. Det er avgjørende for oss at vi følger med i tiden, og har nødvendig kompetanse til å påvirke fremtiden.

Hvorfor er endringene dere opplever spennende?

Norge har verdens høyeste laveste lønninger, og konkurransen med industri fra lavkostland er knallhard. Teknologi er tilgjengelig globalt, det gjelder å anvende den smartest og påvirke utviklingen.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Menneske vs. Maskin er en relevant diskusjon når vi tar i bruk ny teknologi.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Hans Rosling og Gapminder. De tar komplekse datasett og overveldende mengder data, gjør dem tilgjengelige for alle slik at alle kan få et faktabasert syn på verden.

Hva tror du er viktig kunnskap for fremtiden?

Vi vil alltid trenge teknologer, forskere, utviklere og innovatører. Samtidig vil vi også trenge en ny type fagarbeidere, de som skal anvende fremtidens teknologi. Hvem vet hvordan fremtidens arbeidsdag for snekkere og industriarbeidere vil se ut?

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Heldigvis har vi økonomiske muskler i Norge, det gjør at vi kan bruke penger på forskning og utprøving av ny teknologi. Fallgruven er å bli late og trygge, og dermed ikke legge nok innsats i å realisere den nye kunnskapen.

Et favoritt fremtidssitat, som inspirasjonsgave til lyttere?

“Progress cannot be generated when we are satisfied with existing situations.”

Hvis du må velge ett poeng fra vår samtale, hva vil du velge?

Vi må lære av historien, slik at vår sivilisasjon og verden slik vi kjenner den ikke går under. Verden forandrer seg, derfor må vi også utvikle oss. Vi må ta ansvar for egen fremtid, og ikke minst fremtidige generasjoner. Vi kan ikke gå fast i gamle mønstre og lene oss på gamle, vedtatte sannheter.

Torgeir Hjertaker
COO
Denofa
CASE ID: C0510
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 191104
DURATION : 24 min
LITERATURE:
Boken Factfulness av Hans Rosling
YOU WILL LØRN ABOUT:
Bærekraft
Soyaprotein produksjon
Effektivisering innovasjons-sult
QUOTE
"Vi må forstå hvorfor det er en frykt for at arbeidsplasser skal forsvinne når bedrifter automatiserer, digitaliserer og introdusere maskinlæring."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0026
SECTOR RELATED INNOVATION
Verdens mest avanserte bioraffineri

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
SECTOR RELATED INNOVATION
Biosement

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
SECTOR RELATED INNOVATION
Bærekraft og samarbeid som vekstformel

Morten Isaksen

CEO

Bio-me