Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med stiftelsen Teknologiformidling og Kristiansand Kulturskole. Mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er energiteknologi – egentlig møtet med samfunnseffekter av teknologi. Gjesten min er Unni Farestveit som er konserndirektør for Samfunnskontakt ved Agder Energi. Velkommen.

Unni Farestveit: Takk for det!

Silvija: Unni, jeg vet ikke om du husker det, men vi to har møtt hverandre før for ca. tre år siden på et av disse Arendalsuka-paneler.

Unni: Ja, stemmer det.

Silvija: Og jeg ble så fascinert av deg fordi du er den første innenfor de store tradisjonelle leverandører av energi som stod frem og sa at vi har gått fra å være et selskap som leverer kilowattimer til å plutselig ha ansvar for tilgjengelighet og fleksibilitet i nettet, og dette ansvaret må vi ta på alvor. Det har for meg åpnet perspektiver om de enorme endringene i energisektoren i en tid hvor det er alt for mange ledere som fortsatt går rundt og sier at de er en konservativ sektor med konservative selskaper. Det er en selv som bestemmer om man skal være konservativ eller ikke, tenker jeg. Der har det vært utrolig spennende å følge deg og dere i Agder Energi, som tar et veldig ambisiøst og bredt samfunnsperspektiv i forhold til hvilken rolle dere skal spille både lokalt og kanskje bredere når det gjelder alle disse endringene vi går igjennom. Vi skal snakke litt om deres flotte Agder Energi konferanse, børskraft og hvordan Agder Energi jobber med teknologi for å skape fleksibilitet i strøm. Før vi gjør dette håper jeg du kan fortelle oss litt om Unni. Hvem er du, og hva driver deg?

Unni: Jeg kommer fra Mandal, bor i Mandal og har jobbet i Kristiansand og jobbet i Agder Energi de siste 15 årene. Jeg har hatt litt ulike roller i Agder Energi oppigjennom årene. Det er det som er så flott med å jobbe i et litt større konsern, man får muligheten til å litt ulike ting. I tillegg til jobb så er jeg utdannet siviløkonom, og har litt fritidsaktiviteter hvor jeg liker å løpe og holde meg i form, og så liker jeg å være ute i naturen. Der har jeg fått meg en ny hobby, hvor jeg har begynt å sportsfiske. Jeg bor ved en av de beste lakseelvene i Norge, og da det gikk opp for meg, fant jeg ut at det måtte jeg teste ut. Så i sommer kjøpte vi fiskekort og var oppe i elva og fisket etter laks.

Silvija: Jeg må bare spørre deg litt nysgjerrighetsmessig, jeg vet ikke om jeg kunne ha funnet tålmodigheten til å sportsfiske, eller er det noe som egentlig er sunt for oss utålmodige?

Unni: Det spørsmålet stilte jeg meg selv også. Det samme gjelder egentlig de andre aktivitetene jeg driver med også. Jeg driver med langdistanseløping og golf, og det tar lang tid. Jeg tenkte har jeg tålmodighet til det, for jeg er jo en utålmodig sjel. Og fiske tenkte jeg slettes ikke var noe for meg, men noen ganger må man prøve det stikk motsatte av det man har tenkt å gjøre og det man gjør. Det motsatte av det jeg vanligvis gjør i jobbsammenheng og andre sammenhenger det var å fiske, og stå i timevis kanskje uten å få noe. Jeg tenkte at jeg kanskje klarte å holde ut en time, men jeg stod faktisk i fem timer uten å få napp, men det var i fantastiske omgivelser, og jeg så store laks hoppe i elven.

Silvija: Du mediterte antakeligvis uten å vite at du mediterte.

Unni: Det ble på en måte en meditasjon, ja, så det ga mersmak. Jeg tror det var veldig sunt.

Silvija: Det høres flott ut. Jeg kommer på besøk, jeg.

Unni: Ja, du er velkommen.

Silvija: Du jobber i en utrolig viktig trekant. Egentlig den vesentligste trekanten som vi står i nå, og det er trekanten mellom samfunn og politikk, marked og business, og teknologi og innovasjon. Du prøver å dra de sammen på en måte som er relevant for Agder og for Agder Energi. Noe av dette fikk vi se i Agder Energikonferansen, der var jeg i våres. Det var veldig spennende fordi dere hadde forskere på organisasjonskultur, forskere på kunst, utøvere som jobbet med noe helt annet enn strøm, men de perspektivene var noe av det mest spennende jeg hadde hørt om på lang tid. De sa også at det var en av de mer spennende konferanser, nettopp fordi den koblet samfunnseffekter så godt med energiteknologi, som man kanskje hadde tenkt at man skal høre om når det er digitalisering og energi som står i sentrum.

Fortell litt om hvordan dere bygger denne konferansen.

Unni: Det som er viktig for oss i Agder Energi er at vi har sagt at visjonen er at vi skal være et ledende konsern innenfor energi. Da tenker vi at da må vi være lendende på alle områder hvor vi går inn. I de siste årene så har vi brukt mye ressurser på å gjøre omvernanalyser. Vi bruker omvernanalyser i forhold til å utvikle nye forretningsmuligheter, for å tilpasse oss det som skjer i markedet og omgivelsene rundt oss, og for i det hele tatt å klare å strekke oss mot visjonen om å være ledende. Så det vi har gjort er at vi har bygget opp et apparat som overvåker og analyserer den trekanten som du nevnte; politikk, marked og teknologi. For vi ser at det er de tre områdene som treffer vår bransje. For en god stund tilbake igjen, så så vi at den viktige driveren nå innenfor politikken som påvirker vår bransje betydelig har vært klimapolitikk. Det er en politikk som driver utviklingen av vår bransje og som treffer oss rett inn i kjernen. I forlengelse av klimapolitikk, så kommer teknologien og markedet. Så om det er politikk eller klima eller markedet eller teknologien som er den største driveren er litt vanskelig å si faktisk. Men de henger så tett sammen, fordi i enkelte tilfeller så løper regulering av politikken etter teknologien og andre ganger er det reguleringer som driver teknologien. Det starter tilbake til den ulykken i Fukushima hvor vi fikk en katastrofe i forhold til atomkraftverk. Da bestemte jo tyske myndigheter for å stenge ned alle tyske atomkraftverk, og da måtte de jo legge ned hele energiproduksjonen sin. Det har vært en viktig driver som vi nesten kan kalle et vendepunkt innenfor energimarkedet og energiproduksjon. At man da måtte erstatte atomkraft med fornybar energi i kombinasjon med klimautvikling. Det er utrolig spennende å se hvordan..

Silvija: Det skjedde så brått.

Unni: Det skjedde så brått, ja, og det var jo en driver for å få pris på sol og vind dramatisk ned på kort tid. Jeg tror det var redusert opp imot 75 prosent på ti år.

Silvija: Det som er så interessant for meg er å se er at fordi at man måtte finne løsninger, så fant man løsninger. 

Unni: Og så har dette vært med på å drive hele utviklingen av markedet igjen, så der ser du sammenhengen mellom politiske beslutninger, utviklinger i markedet og den teknologiske utviklingen som har gjort at prisene har gått så dramatisk ned. 

Silvija: Der er det også veldig interessant å se Kinas rolle i forhold til deres subsidier og styring rundt la oss si sol, og i kanskje mindre grad vind. Mye er igjen, energi, hvordan de subsidierte, på måter som de kanskje ikke hadde hatt mulighet til her i Europa, men det drev vi igjen innovasjonen i de grunnleggende teknologi ekstremt fort frem.

Unni: Det var nettopp det som skjedde, det måtte subsidier til for å drive den utviklingen. Man vet at subsidier virker, det ser du på el-biler i Norge. Subsidierte el-biler, de selges, så det virker. Det samme har skjedd i Kina, som må ha ned ut ifra den klimapolitikken som føres må man redusere CO2-utslipp, og da har man subsidiert. Forskere har utviklet på el-biler, el-busser, el-kjøretøy og den ene kjøretøygruppen etter den andre kommer jo nå enten på el eller på bio, eller andre utslippsfrie energiformer. 

Så det er bakgrunnen for hvorfor vi har brukt mye tid på det, for vi ser at de endringene som skjer rundt oss, de treffer vår virksomhet. Når vi bygger opp en konferanse, som Arendal Energi konferanse, som vi nå skal gjøre for sjette gang til neste år som vi kommer til å kalle «The Tipping Point». Det er fordi at vi ønsker å se på de produktene på de strømninger og endringer som skjer i samfunnet som får samfunnet til å endre seg veldig raskt og veldig dramatisk, og som endrer livene våre. Våre konferanser bygger ikke opp omkring Agder Energi, men vi bygger det opp rundt temaet energi og teknologi, som gjør denne konferansen spennende og forhåpentligvis interessant for mye større grupper enn bare kraftbransjen.

Silvija: Men det er også en mekanisme for regional samling. Masse inspirasjon utenom regionen. 

Unni: Det er det, ja. Inspirasjon er kanskje stikkordet til våre konferanser. Vi ønsker å inspirere deltakere og gjester til å se nye forretningsmuligheter i forhold til de endringene og driverne som vi ser treffer oss, så vi ønsker å peke på det.

Silvija: Jeg har også lyst å spørre deg om et annet aspekt, og det er da koblingen mellom deres rolle som en også regional utviklingsaktør og alle de små-mellomstore bedriftene i regionen. For disse konferansene og sikkert andre eventer dere har også må jo ha noe med matchmaking å gjøre også.

Unni: Inspirasjon er jo et stikkord. Vi ønsker å inspirere, men så ønsker vi å etablere en konferanse hvor folk kan møtes, og bygge nettverk, skape business og utvikling. Så det vi gjorde nå i år, var at vi samlet 600 deltakere i Kilden, hvor en tredjepart var fra regionen. Det var veldig spennende for oss, og da hadde vi fokus på elektrifisering. Hvordan skal vi elektrifisere samfunnet?

Silvija: Det er nesten en workshop?

Unni: Det er nesten en workshop, ja. Å peke på hva det er som skjer og hvilke muligheter og trusler er der ute, og hva kan den enkelte bedrift, enten det er offentlig eller privatsektor gjøre innenfor dette området. Så fylkeskommunen og næringsforeningen har satt en ambisjon på dette nemlig, i regionen vår. De har kalt det Electric-region Agder, hvor ambisjonen går ut på at Agder skal bli den første regionen i verden som blir helelektrifisert, og dette er for å få ned CO2-utslippene. Bakgrunnen er at vi har et overskudd av kraft i regionen og vi har mange spennende teknologibedrifter her og mange andre bedrifter som i fellesskap bør kunne utnytte dette og utvikle nye forretninger og nye muligheter. 

Silvija: Jeg har lyst å snakke litt teknologi også. Du sier at visjonen er innovasjon og elektrifiseringen, men det er fleksibilitet i strømnettet som er et mer konkret prosjekt som dere har satt dere. Hvorfor er det viktig og hvordan kan man gå mot det. 

Unni: Fleksibilitet i nettet, vi kan snakke litt om det først. En driver som vi ser i markedet nå er at det blir mer sol og mer vind. Mer solprodusert kraft og mer vindprodusert kraft. Den kraften er ikke fleksibel. Du må bruke den kraften når den blir produsert. Vannkraften derimot, den kan du lagre oppe i fjellet, og så kan du produsere elektrisitet når du trenger den. Vannkraften i kombinasjon med sol og vind kan være optimalt. Så hvordan få balanse i nettet i forhold til de som produserer kraften og de som bruker kraften? Vi bruker elektrisiteten på en annen måte i dag, vi skal lade en el-bil gjerne, som behøver strøm raskt, vi har en induksjonskomfyr som krever mye strøm på en gang. Og dette stiller krav til nettet vårt. Det elektriske nettet ble bygget på 60-tallet, det meste av det. Det ble ikke bygget for denne type bruk. Så da er spørsmålet som vi har stilt oss; hvordan kan vi utnytte kapasiteten i nettet uten å gjøre mer investering enn nødvendig? Da har vi etablert et prosjekt, og det har vi gjort i samarbeid med Microsoft. Det som er så spennende her er det at vi har kompetanse, kunnskap om fornybar kraft, produksjon, distribusjon, salg, og Microsoft har den teknologiske kompetansen. Sammen klarer man da å komme opp med nye, innovative løsninger som kan være med på å løse fleksibilitetsutfordringer.

Silvija: Dette blander internet of things, nettverk, big data..

Unni: ..Big data og maskinlæring. Det vi gjør i et prosjekt, det starter med egne trafostasjoner hvor vi samler inn en rekke data, det kan være værdata, det kan være forbruk hos kunder eller forbruk hos produsenten osv. Masse data som lastes inn og så må man finne balansen mellom produsenten og forbrukeren. Så kan det tenkes at hvis man trenger kraft i et område.. Vi har jo en stor bedrift i Agder som heter Hennig Olsen, som produserer iskrem. De har jo store kjølelager og bruker enormt med strøm. Man kunne kanskje tenke seg at de kunne stengt av strømmen et øyeblikk i løpet av dagen hvor de fleste på Agder bruker mye strøm, på morgenen hvor vi har en topp, og på kvelden, og få betalt for det, men alt dette må skje helt automatisk. Det skal ikke gå ut over komforten hos kunden eller businessen til Hennig Olsen.

Silvija: Ikke masse smeltet is heller.

Unni: Nei, sant? Så alt dette må skje automatisk, og da er det teknologien som er løsningen på denne utfordringen. 

Silvija: Er det noen spennende kontroverser som du synes er morsomme?

Unni: Ja vi har en unik ressurs i Norge. Vi har vannkraften som produserer elektrisitet, og vi har mer kraft enn vi bruker i Norge. Kontinentet holder på å legge om fra kull og gass til ren og fornybar kraft, så de etterspør ren vannkraft fra Norge. Vi jobber med et prosjekt som heter North Connect, hvor vi ha søkt konsesjon sammen med andre selskaper for å kunne eksportere og importere kraft fra kontinentet. Det er en del motstand mot det, fordi det kan være med på å øke prisen i perioder, men i andre perioder som en kald vinter, hvor vi kanskje har lite elektrisitet i Norge og mye vind i Danmark eller på kontinentet, kan vi importere billig kraft. Så hvorfor skal ikke Norge utnytte den unike rene vannkraften som vi har og tjene penger på den?

Silvija: For kontroversen er at det er motstand i Norge mot å selge ut noe av dette her, fordi det kan øke prisen i noen perioder litte grann, men verdiskapningen totalt ville vært veldig mye større for Norge.

Unni: Veldig mye større for Norge totalt sett, og vi har kraft nok i Norge både til eget bruk og for å kunne eksportere i perioder. Det er viktig å nevne at Norge er del av et nordisk marked allerede. Norge, Sverige og Danmark har utveksling av kraft, så den vannkraften vi produserer, den strømmer til Sverige og Danmark, og det er staten som regulerer dette her. Vi selger vår vannkraft til Danmark, og Danmark selger den videre til Tyskland. Vi mener at vi burde selge den direkte fra Norge til Tyskland for å få best mulig avkastning på det.

Silvija: Spennende. Et annet prosjekt jeg har lyst at du skal kommentere kort på er denne elektrifiseringssatsningen på hele regionen med Electric region Agder. Dere jobber med Tema Consulting og dere skal se hvor det er størst muligheter, hva som er mest lavthengende frukt. Fortell litt om prosjektet og hvordan det skal testes i havnen.

Unni: Vi har gått inn i det prosjektet fordi vi ønsker å realisere dette. Det som vi har gjort så langt det er at vi sammen med Kristiansand kommune, nye Kristiansand kommune, har kartlagt elektrifiseringsgraden i regionen. Kristiansand kommune ligger faktisk ganske godt an, de har en høyere elektrifiseringsgrad enn de øvrige store byene i Norge og i forhold til Norge, så utgangspunktet er veldig bra. Det vi har sagt for å komme videre, så vi har kartlagt og nå har vi funnet ut hvor i kommunen man bør elektrifisere for hvor det har størst effekt i forhold til CO2-utslipp og hvilke tiltak man bør sette inn. Transport peker seg jo helt klart ut som et område man kan elektrifisere og da har vi sammen med Kristiansand kommune og havnen blitt enige om at vi skal kjøre i gang et pilotprosjekt for å se på Kristiansand havn som et energiknutepunkt. Kristiansand har jo en containerhavn, mye utskipning av containere, de har en cruisehavn, Colorline har jo havnen sin der. Det er mye lastebiler og mye personbiler som står og venter, for det er jo persontransport, fergetrafikk, det er trucker, bygninger og det er i det hele tatt et stort energiknytepunkt, og de kommer til å trenge enormt mye energi fremover. Så hvordan klarer man da å elektrifisere det knutepunktet og utnytte kapasiteten i nettet. Superrask ladestasjon, og de bilene som står der, kan strømmen hentes fra en ferge eller et annet objekt? Utvekslingsmuligheter for å optimalisere energiknytepunkter.

Silvija: Så gøy, veldig gøy. Jeg spurte deg om hva vi er unikt gode på i Norge, eller regionalt. To ting du fremhevet til meg var hvordan Universitetet i Agder, hvis jeg forstod riktig, er tverrfaglig. Ikke bare innenfor de vanlige siloene, altså sånn type innenfor teknologi, men at de kobler teknologi veldig tett på markedet og samfunnet, som er veldig spennende. Så nevnte du det at vi er raske med å ta i bruk teknologi, for eksempel dette med el-biler. Si litt om hvordan vi utnytter de styrkene.

Unni: Min erfaring er at Universitet i Agder har sett at de trenger å koble utdanninger og fagområder med hverandre, så nå har de egne ingeniørlinjer hvor du kan ta innovasjon og teknologi i kombinasjon, du kan ta økonomiutdanning i kombinasjon med innovasjon og teknologi. Det tror jeg er fremtiden, jeg tror spesielt det med digitalisering, datasikkerhet osv. vil være helt avgjørende både for økonomer og for ingeniører i framtiden. 

Silvija: Kan jeg utfordre deg litt på det. Jeg synes det er veldig viktig, men det som er problemet for meg med dette her er at det ikke finnes noen jobber. Når vi ansetter folk så er jobbene fortsatt alt for smalt beskrevet, du er fortsatt spesialist i ett felt som blir ansatt, i stedet for at vi lager nye stillingsbeskrivelser som faktisk krever den tverrfagligheten.

Unni: Jeg er helt enig med deg, og der har vi i næringslivet og det offentlige virkelig en stor oppgave, slik at vi greier å tilpasse arbeidsoppgavene i tråd om det de ber om at de skal utdanne seg innenfor. Det er det vi ser også at vi innoverer og vi må endre oss i Agder Energi, men vi må endre oss på flere områder og det går på arbeidsoppgavene våre i selskapet. Hvordan skal arbeidsoppgavene være i fremtiden, og da må kompetansen matche det. Vi ser bare innenfor kommunikasjon, så må man ta i bruk ny teknologi, og da må man ha oppgaver som er tilrettelagt for de, for de er kompetente de som kommer ut i arbeidslivet. Det samme gjelder økonomer og teknologier, da man må være jo være villig til å ta i bruk ny teknologi i næringslivet for å kunne utnytte både kompetansen og utvikle nye muligheter. Så jeg er helt enig med deg, her har vi en jobb å gjøre.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere?

Unni: Vi jobber jo en hel del med bærekraft. Bærekraft skal være et konkurransefortrinn for bedriften å drive bærekraftig. Når jeg begynner å snakke om bærekraft i ulike sammenhenger så får jeg ofte spørsmål om «ja, men hjelper det noe?» og da tenker jeg at alt hjelper, alle kan være med å bidra til en bærekraftig utvikling, om det er enkeltpersoner eller bedrifter.

Silvija: Alle kan og bør bidra.

Unni: Takk, helt enig.

Silvija: Du, jeg glemte helt å spørre deg om anbefalt lesing og jeg tenker jeg går tilbake til det likevel, fordi den boken som du anbefaler tror jeg kanskje har noe med årets konkurranse å gjøre eller neste konkurranse å gjøre også?

Unni: Det har det vet du. Vi har jo høye ambisjoner i Agder Energi, vi har som sagt tema til neste års konferanse, The tipping point, og da tenkte jeg at da må jeg i hvert fall lese den boken som Malcom Gladwell har skrevet, og det er spennende lesing, det må jeg si. 

Silvija: Det er litt sånn om hvordan skaper man bevegelser, rett og slett.

Unni: Ja, og det kan være små ting i hverdagen, det kan være små ting i samfunnet som kan skape store forandringer, som går veldig raskt, og det er inspirerende.

Silvija: Min tolkning av både boken og egentlig tematikken er at det er små ting, men det er mange små ting over tid og vi vet aldri når det tipper over, men jeg tror det som er tingen er at fordi det ta så lang tid og som regel alltid lenger tid enn man tror og det er alltid flere man må snakke til og med, så er det alt for mange som gir opp. Det er det å ikke gi seg før det har tippet over som er vanskelig.

Unni: Det har du helt rett i. Vi skal forsøke å se inn i den glasskulen og se hva det er som kan være det neste som gjør at det tipper i over i samfunnet. Det blir spennende.

Silvija: I riktig retning?

Unni: I riktig retning, for all del. 

Silvija: Hvis du skal velge en ting fra vår samtale som du ønsker at folk skal huske, hva vil du at det skal være?

Unni: Det som jeg håper at kan sitte igjen er jo at energisystemer er i en voldsom forandring, det snakkes om en revolusjon. Vi som kunder skal forholde oss til elektrisitet på en litt annen måte, vi skal produsere, og de skal forbruke, så hele energisystemet er i en enorm forandring og det må vi sørge for at vi klarer å henge med på.

Silvija: Unni Farestveit, tusen takk for at du var med oss i Lørn i dag, og inspirerte oss om energimarkeder til endring, men også i felles ansvar for å være med denne endringen.

Unni: Takk skal dere ha.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på Lørn.Tech.