Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN. Tema i dag er materialteknologi, navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min er Gisle Østereng som er daglig leder i Startpartner, som er et investeringsselskap. Du skal være med å bygge flere gründerselskap, men du har en fortid i flere, inkludert Seram coatings.

Gisle Østereng: Det stemmer.

Silvija: Velkommen.

Gisle: Tusen hjertelig takk. 

Silvija: Gisle, vi skulle egentlig snakke sammen i forbindelse med en Trondheimserie vi lagde, fordi du er NTNU-gutt som da... har forsket? Du v-

Gisle: Nei, jeg-

Silvija: Bygget?

Gisle: Ja, jeg har bygget. Jeg er så heldig at det er andre som var smarte og har funnet på veldig glupe ting, så da prøver jeg bare hjelpe med det kommersielle.

Silvija: Ja, og da var det Seram coating som var en av de selskapene. Der har vi snakket med Nuria Espallargas, som er fantastisk, utrolig spennende og inspirerende å høre på henne snakke om materialteknologi. Du kan fortelle på nytt da, hva Seram var gode på, men så har du også Dynamic Rock Support og Secustream. Hva gjør disse tre selskapene?

Gisle: Det startet med Secustream, det var software case i en TV-boks, så er det gjerne sånn hardware sikkerhetskort, og vi gjorde det samme i software.

Silvija: Hva gjør det sikkerhetskortet?

Gisle: Det passer på at kun de som har kjøpt adgang til for eksempel Canal Digital får se Canal Digital. Store fordeler må gjøre det software er at det kan oppdateres umiddelbart uten å endre Hardware. Det er kostnadsbesparende, men vi var nok litt tidlig ute. Dette var i 2006 til 2008, så vi ble kjøpt og sannsynligvis lagt i en skuff, men forsåvidt et vellykket case, og forskerne gjorde gode karrierer videre der de kom inn hos kjøper. Så var det Dynamic Rock Support, fem år med bolter til gruver. Kjempespennende, veldig annerledes, bolter som kunne hindre ras, hindre tap av menneskeliv, spare penger for gruver.

Silvija: Men hva slags… jeg må klare å forstå det. Så det må være spesielt store bolter, eller laget av et spesielt materiale, eller?

Gisle: Dette er design på bolten. Designet gjorde at man tok mye mer energi når fjellet beveget seg. Oppfinnelse fra Charlie Lee på NTNU. Og det ble veldig sånn spennende sånn kommersielt også, fordi vi hadde kunder som sa at dette er fantastisk, vi kan spare penger, vi kan spare liv, men vi vil ikke kjøpe fra deg. Så bare ikke kom tilbake, vær så snill.

Silvija: Hvorfor?

Gisle: Det vi fant ut, er at i hvert lokale gruvemiljø så er det kanskje bare ti familier. De er veldig isolert, det er langt unna store byer. Vi har selvfølgelig en lokal konkurrent, den konkurrenten har kanskje fått tak i konseptet vårt, kanskje kopiert oss. Og selvfølgelig da avganger inn til gruveområder og kontorer som ikke vi har.

Silvija: Ja.

Gisle: Så vi fikk veldig ofte en lokal kopi, vi, helt til plutselig feilet en kopi, så fikk vi en stor kunde, og vipps så hadde vi kunder i Sverige, Finland, Canada, Chile, Australia, og like mange kopier. Men den dagen vi da ble solgt til en større aktør, så la fire av fem kopier ned umiddelbart.

Silvija: Ja.

Gisle: Fordi da hadde vi muskler til å gå til retten hvis det skulle trengs. 

Silvija: Ja.

Gisle: Veldig spennende.

Silvija: Utrolig interessant. Og Seram?

Gisle: Seram, det er materialteknologi. Egentlig et drømmemateriale for slitasjebelegg. silisiumkarbid, veldig lett materiale, veldig robust for alle former for slitasje, høy temperatur, korrosjon, og alle de tingene der. Men ingen har klart å lage slitasjebelegg av det før Nuria på NTNU klarte det i 2012-2013.

Silvija: Det er noe med hvordan de blander det for å kunne behandle det med varme, eller, fortell oss veldig enkelt ideen.

Gisle: De lager et lite belegg utenfor hver partikkel av silisiumkarbid, som gjør at det kan gå gjennom en coatingprosess, en termisk sprøyteprosess, uten å bare bli til gass. Så, veldig revolusjonerende, veldig stor oppside. Fryktelig konservativt marked. Fortsatt ikke kommersielt bevist, men veldig gode tester i pilotprosjekter, og på lab, selvfølgelig.

Silvija: Og dette kunne brukes for å lage belegg på skip, eller på tunneler, eller på bygg, eller?

Gisle: Stort sett på motorer, fordi motorer, båtmotorer, andre slitedeler, sånn som kulelagre, stempler, valser, så det er mange ting som utsettes for kombinasjon av høy temperatur, korrosjon og slitasje, og der er dette materialet perfekt. I en flymotor, for eksempel, så er 30-40% av hele volumet, det er slitasjebelegg, og det tenker man jo aldri på. Så vi har mye slitasjebelegg rundt oss, men vi tenker veldig lite på det. 

Silvija: Ja. Vi har… Jeg har ikke spurt deg om hvem du er, og jeg har lyst til å spørre om det, men jeg har også lyst til å spørre deg om å utdype littegranne det du er god på. For den evnen du har til å formidle veldig avansert teknologi på en kommersielt forståelig måte, er alt for sjelden vare. Så vi starter litt med hvor kommer du fra, og hva er du interessert i i utgangspunktet?

Gisle: Ja, altså jeg har jo- jeg ble utdannet på NTNU i Trondheim. Og det var helt fantastisk, for jeg ble bitt av en sånn entreprenørskapbasille. NTNU hadde selv mange gode eksempler, inkludert GSM, altså nymotens mobilnett, som man hadde lagd, da, men uten å tjene en krone på det. Samtidig kom Nokia i Finland, man så Ericsson i Sverige også videre, også videre. Så man var egentlig litt flau over at man ikke hadde klart å få til så mye kommersialisering. Så jeg ble med i Start NTNU, og ble veldig grepet av alt det der med å starte selskap, bygge selskap, være kommersiell. Hadde sommerjobbene mine hos Telenor Venture, det var veldig spennende. Etterhvert så ble jeg nesten litt nerd innenfor entreprenørskap, hvor jeg selv var bestemt på å prøve meg selv som entreprenør. Og det har jeg da gjort nå tre ganger siden 2006 og synes fortsatt det er veldig spennende. Så det- kjernen er egentlig det å kunne ta noe fra en oppfinnelse til å bli levedyktig i et kommersielt selskap. Det handler om folk, et godt team er veldig, veldig viktig, det handler om finansiering, det er som regel vanskelig. Det er stort sett veldig vanskelig å finansiere ting, spesielt her i Norge. Også handler det om dette å velge riktig kunde, velge riktig fokus, ikke gape over for mye på en gang, men ha fornuftige vekstløp.

Silvija: Det veldig fascinerende for meg, dette med... Altså, jeg er en matematiker som etterhvert ble en bredere teknolog, veldig fascinert av gode produkter og var egentlig ganske uvitende hvor vanskelig det er å selge god teknologi. Har den der teknologinaiviteten, ikke sant, tenker at dette er så bra, alle må ville ha det, ikke sant, og det å gå derfra til å skjønne at du må være ganske lur og utrolig opportunistisk for å faktisk få solgt det, for det er ikke nødvendigvis den som trenger det mest, sånn som du sa selv med dine gruver for eksempel, som kjøper det først. Og det å finne hvordan kommer du inn og hvordan vokser du derfra, tar  alltid så mye lenger tid enn det man trodde.

Gisle: Ja, det gjør det. Absolutt. Men det er litt håp også, fordi det er ikke akkurat rocket science det vi gjør. Nå finnes det stadig flere kurs, det finnes lærebøker, det finnes det finnes podkaster, det finnes videoer på YouTube om hvordan man kan lære ganske mange viktige men enkle triks, som gjør at du klarer akkurat dette her. Så det jeg håper på er jo at man ser på det være gründer og entreprenør som egentlig et vanlig yrke. Så man etter hvert ikke trenger å leve på knekkebrød, leve uten lønn, jobbe døgnet rundt, glemme familie, men at det blir litt mer mainstream og for alle, for det burde det egentlig være.

Silvija: Men for å få det til må vi fikse dette finansierings problemet.

Gisle: Ja, enig.

Silvija: Eller så kan man kanskje skape seg et nettverk av engleinvestorer som vet at man lykkes. Eller, men, ikke sant, det er greit for sånne som deg eller meg, som har gjort det før, men det er ikke så enkelt for folk som har en kjempeidé, og aldri har gjort det før.

Gisle: Altså, og det var verre før, så selv om det er vanskelig nå, så er det bedring der også. Vi har akseleratorer, vi har steder som Startup lab, kan komme inn i et miljø og det er veldig lurt å åpne seg selv for å lære av andre. Og det er kanskje noe jeg skulle ønske var på plass for 15 år siden da jeg startet, at det var flere å lære av som delte sine positive og negative erfaringer. Det er fortsatt en stor vei å gå, vi trenger flere venture miljøer, vi trenger flere private investorer, og der er det også litt håp, det er kurs nå for private investorer hvor du kan lære å finne din måte å selektere case på, også utvikle det videre. Men det tar nok noen år før vi er helt fornøyde.

Silvija: Når jeg spurte deg hva er det viktigste du gjør, så sier du at du prøver å hjelpe folk med å få til en vellykket kommersialisering relativt effektiv, altså ikke sløse bort tid eller penger, men vokse fornuftig. Det er ikke så lett, altså. Jeg bare merker at det å være gründer CEO... Det er... Det er så vanskelig. Veldig mye vanskeligere enn å være CEO for et stort selskap, for der har du strukturer, men mer viktig, du har en viss retningssans. Men som gründer så må du finne den retningen, og det er virkelig armer og bein i alle retninger, og hvordan kan man da fordele tiden sin og ressursene sine fornuftig?

Gisle: Ja, jeg tenker at du burde i alt du gjør når du planlegger et kommersialiseringscase så burde du legge listen veldig høyt, og du bør ikke la tilfeldighetene råde. Du bør tenke at: Hvem er det mennesker rundt meg, eller eventuelt ikke rundt meg, som kan gi dette caset her en rakett i rumpa? Hvem er de som kjenner kundene? Hvem kjenner kundens problem? Hvem vet hva kunden vil betale for å få løst dette problemet? Hvem kan verifisere at jeg løser dette problemet osv, og når du da... og når du da slipper å lære opp noen, gjerne noen som har vært i et oppstartsselskap før, da er det så mye lettere. Så drar gjerne med det noen som har gjort dette er en eller to eller tre ganger før, og dra med deg kundeperspektivet. Det er altfor mange som sitter og tenker at dette, nå lager vi så bra teknologi at nå selger det seg selv, som du sier, men det er glemme man ofte hvor er det kunden kjøper, hvordan kjøpe kunden, hvilke priser er riktige, er kanskje kunden bundet i en avtale for 10 år. Det er mange barrierer, og de må man kjenne.

Silvija: Jeg tror egentlig akkurat det... Vi pleier å si at du må være kundefokusert eller kundesentrert, men det tror jeg mange bruker som nesten en sånn unnskylding, fordi at jeg har spurt noen kunder og…  Istedenfor så tror jeg du må prøve å selge noe som kunder vil kjøpe.

Gisle: Absolutt, absolutt. Så der er det også noen fine triks. Du kan spørre kunden rett ut: Er det ikke sånn at dette problemet ville dere vært interessert i å løse hvis vi for eksempel kunne demonstrere sånn og sånn, er det ikke sånn at dere taper X millioner på dette her årlig? Og det fine hvis du finner ut hvordan kan en person du snakker med få bonus, hva er det den personen måles på, hvordan kan du hjelpe den personen å få sin årlige bonus? Da er mye gjort riktig. 

Silvija: Finne rett og slett, for kunden, hva som er deres ROI, altså return of investment, hjelpe de med den likningen.

Gisle: Jaja, helt riktig. Og, og passe på at de når sine KPI-er.

Silvija: Ja. Du, når jeg spurte deg hva fokuserer du på, da, innen startup-arbeidet ditt, så sier du at du liker tidligfase, Hitec eller deeptech eller på en måte forskningsnivåteknologi, og det er veldig spennende, jeg helt enig. Jeg har min teori på hvorfor jeg tror det er superspennende, hva synes du?

Gisle: Det er vel det at jeg kommer fra NTNU og så mange, veldig mange spennende ting ligge i skuffer og skap der, og på TTO-ene ikke minst. Tenker jeg at de fortjener å få en best mulig sjanse til å lykkes, og det er der jeg har lyst å bli god. Samtidig... Kanskje er jeg da litt lettvint med meg selv, og tenker at sånne forbruker-consumer-case skal jeg holde meg unna, for jeg vet kanskje ikke helt hva folk flest kjøper, jeg synes det er mer vanskelig, mens andre liker det igjen. Så jeg liker b2b og jeg liker forskningsbasert, for hvis det er forskningsbasert så har de som regel noe unikt. Gjerne og patenterbart, og det er veldig behagelig.

Silvija: Det er en fin måte å sette i gang på 

Gisle: For da kan du definere hva er det du har som ingen andre har, og det er det du skal selge.

Silvija: Ja, jeg er egentlig helt enig med deg. Jeg tror det er faktisk også en superstyrke Norge har. Også når jeg ser hva som kommer ut fra NTNU, FFI, SINTEF, Universitetet i Oslo. Jeg er noen ganger sånn ekspertpanel-vurderer for nyprosjektene på Norges Forskningsråd, det kommer så mye bra. Norske forskere tenker selv, og de tenker hardt om veldig vanskelig problemer, og så har vi en kultur og en historie for å løse ekstremt krevende prosessutfordringer med god teknologi. Men så er vi ikke god til å selge det.

Gisle: Nei, vi er ikke det, og vi er ikke god til å bygge selskapene heller. Ja, så vi må-

Silvija: Så det er en sweetspot egentlig for Norge tenker jeg, det du gjør, det er kjempekult og utrolig verdifullt og det problemet som du løser, det problemet burde man også hjelpe noen av våre største selskaper med. For jeg ser at man gjør utrolig kule ting i våre største energiselskaper,  oljeselskaper, shippingselskaper, matselskaper, men man kommer seg ikke ut av den Reodorstolen.

Gisle: Nei det er veldig vanskelig spesielt i store selskaper, for de har som regel noe de lever av i dag, og de måles veldig mye på hvor godt gjør det eksisterende produkt det. Måles veldig lite på å få til nye ting.

Silvija: Ja, og det jeg tror vi trenger er en innovasjonsminister som gjør akkurat det.

Gisle: Ja ikke sant. Ja, men Erna, det er bare å ringe. Vi er klare, vi kan ta det sammen.

Silvija: Ja. Er det noen spennende kontroverser vi burde snakke om?

Gisle:  Altså, generelt da så er jo overgangen fra akademia til næringsliv veldig krevende. Og det som er vanskelig, ikke sant, er at vi bygger ofte opp en illusjon om at gode gründere, det er enkeltmennesker, det er Steve Jobs, Bill Gates, de gutta der, og at man skal prøve å lage kopier av de. Men faktum er egentlig at veldig ofte, de som lykkes da, det er veldig gode team hvor man er bevisst på sine styrker og svakheter individuelt, og jobber godt sammen om et felles mål og har en bra kultur for å få til tingene man skal få til. I akademia så er det ofte veldig sånn sterk intern konkurranse, og det er veldig ofte viktig å vise at man får til ting da, frasering, god prosjekter, gode resultater, men også selskaper. Og da hender det at en del fra akademiet har lyst til å ikke bare være en lagspiller, men også lede laget litt vel lenge etter at man har kommet inn i den kommersielle verden. Og det hender ofte at man ikke er åpen for å ta inn den tekniske dimensjonen fra næringslivet, at man heller vil være en akademisk CTO, for eksempel, og det er riktig i en fase, men ikke hele tiden. Så det at vi må få inn stafettpinne-mentaliteten og team-mentaliteten. Og det er sårt for folk, man vil så gjerne klare dette her alene,

Silvija: Og man vet at man forstår kanskje produktet sitt best i verden men da er man forbi det, ikke sant, nå er det andre ting vi må forstå.

Gisle: Og det er fryktelig vanskelig.

Silvija: Nei, jeg veldig fascinert av så dette her med kommersialiseringsmulighetene vi har for eksempel i akademia og innovasjon. Det veldig mange sånne fine 17. mai fraser, men i bunn og grunn tror jeg problemet er at det vi måler, det vi måler effektiviteten på i akademiet er fortsatt noe helt annet enn dette med å nødvendigvis spille ordentlig bra tverrfaglig. Altså, vi måler ikke tverrfaglighet. Vi tvinger ikke fram tverrfaglighet, og så lurer vi på hvorfor vi ikke får med tverrfaglighet, ja men-

Gisle: Fordi vi ikke legger til rette for det.

Silvija: Ja, det finnes ingen, kanskje, vitenskapelig sånne toppnivå-journaler som virkelig publiserer ordentlig tverrfaglighet. Vi publiserer fortsatt i hver sin silo, ikke sant, og det vurderes av folk innenfor en silo, og da er det vanskelig å slå igjennom med tverrfaglighet eller med kommersialisering og så, ikke sant.

Gisle: Ja, dessverre. Men det fine nå, da, hvis man har et godt tverrfaglig team men mangler en idé, da tenker man at jeg kan ikke starte noe for jeg har ingen idé, men joda, nå finnes det TTO-er rundt omkring som man bare kan banke på døra til-

Silvija: Som faktisk begynner å funke.

Gisle: ikke sant, og de begynner å få ganske mange gode ideer, og der er det... og det fine er at de leter etter gode team som kan ta ting ut og gjøre selskaper av de. Og da... det er positivt om du er kvinne, du trenger.., du skal få lønn til og med, for du får penger fra Forny, det er liksom, de gamle barrierene er litt borte nå, og det bør vi få øynene opp. Det mulig å leve familieliv og alt det der selv om man er entreprenør, så hvis man leter etter en lederjobb og lyst til å lære veldig mye på kort tid, uten å ofre resten av livet ditt, så bank på døra til en TTO.

Silvija: Du, av de andre prosjektene som du hadde det siste året, vi snakket om Seram coatings, men du nevnte også noe for meg som heter Palion Medical

Gisle: Ja, det stemmer.

Silvija: Og det, jeg må innrømme at beskrivelsen av produktet deres gir meg frysninger.

Gisle: Ja, men så bra. Jeg håper det er positivt.

Silvija: Både og egentlig, for det dere gjør er å bruke Botox mot klasehodepine, som er sånn grusom hodepine, og kronisk migrene. Jeg bare tenker Botox er jo gift, og når vi snakker om å anvende teknologi veldig konservativt i forhold til presisjonsevnen vår og langsiktige konsekvenser og sånt. Dette må være helt, på en måte, i grensen på- men samtidig så er det kanskje noe vi ikke har råd til å la vær å prøve på, hvis det virkelig fikser.

Gisle: Ja, men jeg kan beroliget deg først da med at Botox er en nervegift som når den plasseres et sted så reiser det veldig lite rundt i kroppen. Den blir der den ble satt inn, og det er en fin egenskap. Så i Palion så er det oppfinnere ved St Olavs i Trondheim som har funnet opp en måte å injisere botox på et punkt langt bak nesa på en ekstremt presis måte. De har laget sitt eget instrument som de kobler på et navigasjonssystem, så klarer de med millimeters nøyaktighet og få det på riktig sted på et punkt som kalles SPG. Og det er et nervepunkt, nerveknute, som nå man da lammer med med Botox, og den lammelsen varer i 3-4 måneder.

Silvija: 3-4 måneder. 

Gisle: Ja, for de som har virkning av dette her. Og da er den behandlingen som tilbys gjerne... Som vil bli tilbudt etter en hel del andre behandlingsformer som man vil alltid prøve med tabletter og lignende først, og så vil dette her bli tilbudt for de som ikke har noe nytte av annen behandling. Men, altså, det har vært gjort positive kliniske forsøk. Vi er i en fase hvor vi skal hente vår første sidrunde å sette på plass et proft team fra nå i 2020. Og så håper vi at det er på markedet om ikke altfor mange år, men det tar noen år i den medisinske verden.

Silvija: Fantastisk effekt, også, på en måte, alle mulige som frykt knapper som går på meg, altså jeg tenker lobotomi, jeg, midlertidig lobotomi, og alt mulig rart, men det er kanskje det man trenger. For nå vet man så presist nøyaktig hvor smerten kommer fra, og hva slags misfunksjon der er som forårsaker det.

Gisle: Ja da, og det er, man går inn via kinnene og får kun lokalbedøvelse, man er våken, du slipper å bli lagt inn på sykehus, det er en sånn-

Silvija: Utrolig lavterskel, egentlig?

Gisle: Ja, Så det er ikke… Det er langt ifra spesielt farlig behandling, og vi har ikke sett noe, vi har faktisk sett ingen alvorlige bivirkninger av dette her.

Silvija: Men hvis dette funker så bra mot klasemigrene, har man noe håp om at man kunne kanskje begynt å se på epilepsi, da?

Gisle: Du, det vet jeg ikke. Det har jeg ikke diskutert med mine kolleger fagfolk enda. Men generelt, i den medisinske verden, så er det veldig mange muligheter, og vi har veldig mye å lære her i Norge også, blant annet spesielt på regulatorisk, for å ha en effektiv prosess, det tar jo lang tid, så man må være effektiv også i startfasen. Så må man være, finne gode… Altså det andre forretningsmodeller der, du selger som regel ikke til hver enkelt pasient, og det er noe vi må lære mer om altså.

Silvija: Ja. Jeg spurte deg også om, på en måte, hva som inspirerer deg, sånne gode eksempler, og der er det rett og slett kjempemange eksempler fra ditt tidligere hjem, også denne her entreprenørskapsgruppa, eller hva jeg skal kalle det for, på en NTNU er virkelig utrolig inspirerende.

Gisle: Ikke sant.

Silvija: Og det er dere få til et eller annet med denne koblingen mellom forskere, gründere, investorer, kunder som er veldig sunn, da.

Gisle: Men det er fortsatt en vei å gå. Så jeg er fortsatt ikke helt fornøyd, og jeg tror kanskje noen av de som er best i verden på det her, er vel MIT Selskapene derfra har jo blitt like store i omsetning som Frankrikes økonomi, ikke bare i verdsettelse, men i omsetning, og der er det ekte penger, det store saker, og fra bare ett universitet. Så MIT-

Silvija: Og Standford indirekte sikkert.

Gisle: Ja, så de prøver å lære mye av, for de kan dette her.

Silvija: Ja. Men jeg tror vi har kunnskap om en annen type teknologi enn det Stanford og MIT har, så det, det å ta ordentlig grep om det er en stor konkurransefordel for Norge, rett og slett.

Gisle: Absolutt, absolutt.

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Gisle: Jeg tror entreprenørskap bør inn tidlig. Det at man evner å skjønne at det er en fordel å være i stand til å skape sin egen jobb. Det er en fordel å lære seg salg. Det åpner veldig mange muligheter, og hvis man har prøvd seg som entreprenør én eller to eller tre ganger, så har man lært såpass mye at man jobbmessig har veldig mange muligheter i etterkant. Også, du kan ha egen personlig oppside, økonomisk, sosialt og på mange måter, og det er ikke minst veldig morsomt.

Silvija: Jeg spurte deg hvor man kunne gå for å lære mer om det vi snakket om, og du nevnte en bok som heter... Eller er det kanskje kurs? Disciplined entrepreneurship.

Gisle: Ja, det er en veldig lettfattelig, god bok fra lederen av MIT sitt entreprenørskapsenter. Bill Aulet, han har laget sånn 24 steg til disiplinerte entreprenørskap. Det handler om å finne ut hva er viktig med produktet ditt, hva trenger du å spørre kundene om, og sånne ting, da,  hva slags ting trenger du egentlig, og hvilke spørsmål skal bestille folk? Sånne enkle ting som gjør at du får en veldig effektiv oppstart av et selskap, og den anbefaler jeg til alle.

Silvija: Veldig bra. Har du et lite sitat for våre lyttere?

Gisle: Jeg har det, og det er også fra MIT, hvor jeg ofte har vært på kurs med Ken Morse, som ledet entreprenørskapsenteret der tidligere, og det han sier er at når du har funnet sin nisje og vet hva det produktet er, så må du gå for total global domination, intet mindre. Og det er så unorsk, men det er så riktig. Med disse gruvene og boltene, ikke sant, vi måtte finne ut, okei, hvor er det dype gruver med disse problemene. De tar vi, uansett hvor det er. Vi skal ikke dra til Røros, bare, vi skal ta verden. Det gjorde vi, og det lyktes. Sånn må man tenke.

Silvija: Det gjorde vi Fast, der var også sånn at folk lo av det, men det tvinger deg til å forbedre produktet ditt, og tvinger deg til å ta ut alt du har, og det er da du får det til. 

Gisle: Og det er det fordel å være født i Norge, for da har man få mulige kunder, der må man ut. Og det er veldig bra.

Silvija: Vi har snakket om mye forskjellig. Hva er det viktigste poenget fra vår samtale, som folk skal huske?

Gisle: Jeg tror det viktigste er at folk må huske at entreprenørskap, det må du lære deg. Du må prøve det, og det er slett ikke noe spesielt, det er etterhvert en vanlig jobb, en vanlig ting, og prøv å bli med på noe der hvis du kan. 

Silvija: Gisle Østereng, nå daglig leder i StartPartner, men en av mine favoritteksempler på vellykket seriegründer på noe som Norge faktisk er unikt god på, her. Tusen takk for at du var med oss i LØRN og lærte oss mange gode triks for disiplinerte entreprenørskap.

Gisle: Tusen takk skal dere ha.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider LØRN.TECH.