LØRN Case #C0619
Grunnmuren i all digitalisering
Hvordan kan du tenke nettverksarkitektur i ende-til-ende, for de nye digitale tjenestene som skal leveres? Og hva vil det kreves av infrastruktur for at vi kan ta i bruk det nye nettverket? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CTO i Cisco Norge, Merete Asak, om paradigmeskifte som nå kommer innen hvordan vi bygger og drifter nettverk.

Merete Asak

CTO

Cisco Norge

"For å ta i bruk det nye nettverket og den infrastrukturen som kreves for å bruke dette nettverket, vil det ikke bare kreve en teknisk endring, men det vil også kreve at vi endrer måten vi jobber på."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 58 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon/teknologi?

Vi fikk Internett hjem veldig tidlig. Jeg hadde en «teknologiens magic moment» nede i kjelleren på Vinterbro som sånn ca 14-15 åring. Når jeg innså at jeg satt ved et tastatur og hadde mulighet til å kunne skrive og dele innhold med mennesker over hele verden, i løpet av millisekunder. Da visste jeg hva jeg måtte lære meg alt om!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør er å hjelpe kundene våre å lykkes med det DE er gode på ved å bruke vår teknologi. Vi bygger infrastrukturen og grunnmuren som gjør digitalisering mulig.

Hva fokuserer du på?

Jeg har jobbet som nettverkskonsulent i 15 år, og de årene lærte meg å alltid fokusere på hva man prøver å oppnå, før man begynner å snakke om teknologi. Vi snakker mye om Software Definerte Nettverk. Dette er et paradigmeskifte i hvordan vi har bygd og driftet nettverk i alle år. Jeg har også i mange år jobbet med OT-infrastruktur, som utvidelsen av nettverkene inn i det operasjonelle.

Hvorfor er det spennende?

Det mest spennende med denne endringen er muligheten til å kunne gi sikker tilgang til data og applikasjoner uansett hvem du er, hvor du er, hvilken device du ønsker å få tilgang med. En policy som går på tvers av aksessnettet og datacenteret.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

• Balansen mellom retten til et digitalt privatliv versus behovet for en viss overvåkning.

• At vi mennesker er hack-bare som vi så i presidentvalget i USA, og at noen tror de har «fri vilje».

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Gruppen jeg er leder for i Cisco Norge jobber mye med å utvikle et rammeverk som vil gjøre det lettere for kundene våre å forstå HVORDAN de skal oppnå alle de gevinster som ny teknologi viser til.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Ingen vet hvordan fremtiden vil se ut, men jeg HÅPER at det vil være ekstra relevant å kunne moral og etikk i forbindelse med programmering og ML.

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?

Når det gjelder utbygging av nettverks infrastruktur er vi langt fremme. Ofte ser Cisco som globalt selskap til Skandinavia for tidlige trender. Om jeg skal trekke frem en ting jeg personlig verdsetter høyt med hvordan vi jobber i Norge er den tillit vi har til hverandre og dermed kan jobbe mer effektivt. Også den tonen som gir rom for dialog og utfordre hverandre.

Et yndlingssitat?

Life begins at the end of your Comfort Zone.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon/teknologi?

Vi fikk Internett hjem veldig tidlig. Jeg hadde en «teknologiens magic moment» nede i kjelleren på Vinterbro som sånn ca 14-15 åring. Når jeg innså at jeg satt ved et tastatur og hadde mulighet til å kunne skrive og dele innhold med mennesker over hele verden, i løpet av millisekunder. Da visste jeg hva jeg måtte lære meg alt om!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør er å hjelpe kundene våre å lykkes med det DE er gode på ved å bruke vår teknologi. Vi bygger infrastrukturen og grunnmuren som gjør digitalisering mulig.

Hva fokuserer du på?

Jeg har jobbet som nettverkskonsulent i 15 år, og de årene lærte meg å alltid fokusere på hva man prøver å oppnå, før man begynner å snakke om teknologi. Vi snakker mye om Software Definerte Nettverk. Dette er et paradigmeskifte i hvordan vi har bygd og driftet nettverk i alle år. Jeg har også i mange år jobbet med OT-infrastruktur, som utvidelsen av nettverkene inn i det operasjonelle.

Hvorfor er det spennende?

Det mest spennende med denne endringen er muligheten til å kunne gi sikker tilgang til data og applikasjoner uansett hvem du er, hvor du er, hvilken device du ønsker å få tilgang med. En policy som går på tvers av aksessnettet og datacenteret.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

• Balansen mellom retten til et digitalt privatliv versus behovet for en viss overvåkning.

• At vi mennesker er hack-bare som vi så i presidentvalget i USA, og at noen tror de har «fri vilje».

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Gruppen jeg er leder for i Cisco Norge jobber mye med å utvikle et rammeverk som vil gjøre det lettere for kundene våre å forstå HVORDAN de skal oppnå alle de gevinster som ny teknologi viser til.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Ingen vet hvordan fremtiden vil se ut, men jeg HÅPER at det vil være ekstra relevant å kunne moral og etikk i forbindelse med programmering og ML.

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?

Når det gjelder utbygging av nettverks infrastruktur er vi langt fremme. Ofte ser Cisco som globalt selskap til Skandinavia for tidlige trender. Om jeg skal trekke frem en ting jeg personlig verdsetter høyt med hvordan vi jobber i Norge er den tillit vi har til hverandre og dermed kan jobbe mer effektivt. Også den tonen som gir rom for dialog og utfordre hverandre.

Et yndlingssitat?

Life begins at the end of your Comfort Zone.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Cisco Norge
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 200226
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Infrastruktur NettverkWork-life balanceEdge computingIoTSikker nettverksarkitektur

Mer læring:

Sandworm: A New Era of Cyberwar and the Hunt for the Kremlin's Most Dangerous Hackers av Andy Greenberg Permanent Record av Edward Snowden

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Lytt #C0619

Tekst for Case #C0619

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt og Silvija Seres, tema i dag er nettverk og gjesten min er Merete Asak som er CPO i Cisco Norge. Velkommen Merete!

 

Merete Asak: Takk skal du ha, Silvija!

 

Silvija: Merete, jeg tror vi skal avslører med en gang at vi er litt inhabile i denne samtalen fordi vi er mamma-venninner. Vi har to jentunger som nesten går på samme skole og har gått i samme Barnehage. Og det fascinerende for meg er at vi har gått forbi hverandre og egentlig hilst søvnig til hverandre ved avlevering, men ikke kommet på at vi har ganske mye profesjonelt å snakke om før nå. 

 

Merete: Definitivt, det var på tide. 

 

Silvija: Ja, også tenker jeg at det er litt interessant. For jeg er ganske sikker på at det er en stor tapt mulighet i det å samarbeide mer, å finne nye partnerskap osv. At vi damer må bli litt flinkere til å finne hverandre profesjonelt også, igjennom de forskjellige sosiale mulighetene som byr seg. Så det må vi prøve å gjøre noe med. 

Vi har oppdaget at vi har kjempe mange superflinke teknologi-mammaer på Fornebu. Blant annet kommunikasjonssjefen i Dvgl, og HR sjefen i DNB, og den nye sjefen i Visma. Så nå skal vi lage en Fornebu-dame-tech-fest. 

 

Merete: Ja det blir bra, det gleder jeg meg til!

 

Silvija: Jeg tenker at det å få lov til å egentlig møte sosialt å snakke fag er noe som vi burde gjøre mer av, uten det blir ansett som sleip nettverking. Jeg tenker at vi har så mye å lære av hverandre, så en av de tingene vi også drodlet med før vi satte i gang podcasten var at kanskje vi skal begynne å lese noen av disse superkule populærvitenskapelige bøkene, se på filmer som har nettverk og sikkerhet og personvern og roboter og sånt å gjøre. Egentlig ta det videre til hvordan vi kan jobbe med dette her. 

 

Merete: Absolutt.

 

Silvija: Men det kommer vi tilbake til på slutten når vi snakker om lesestoff. Vi skal snakke om nettverk og vi skal snakke om Cisco. Og for meg er egentlig Cisco en av de her ekstremt livsviktige selskapene vi har rundt oss som altfor få av oss forstår. Nettverk er en grunnleggende infrastruktur som vi begynner å ta for gitt, og vi forstår ikke hvor utrolig komplisert og komplekst det har blitt og hvorfor vi faktisk trenger folk som klarer å håndtere den ekstreme kompleksiteten på veldig god måte. Så vi skal prøve å formidle hva som er prosjektet deres med nettverk. Men før vi kommer dit, så håper jeg at Merete kan fortelle oss litt om hvem hun er her og hvordan hun ble det?

 

Merete: Ja, man blir til mens man går veien. Og jeg vil jo si at hvis vi tar personlige Merete, så var det vell moren min som formet meg til å helst ville være ute når jeg ikke er på jobb. Kanskje for å finne en god balanse mellom arbeid og fritid. 

 

Silvija: Tvunget til å gå skiturer eller? 

 

Merete: Jeg tenker tilbake og det så føles det liksom aldri som at vil ble tvunget. Så enten likte jeg det, eller så gikk vi så korte turer at jeg aldri har reflektert over at det var noe problem. Det var mye soling i påskesol. Men når det gjelder jobb og det jeg driver med på jobb, så må jeg si at det var faren min. Vi var tre søstre, og det å bli formet av en far som er fryktelig interessert i teknologi, det har vært en gave. Vi var veldig skeptisk i starten, men nå vi fikk internett hjemme i 1995 så husker jeg at han dytta meg ned i kjelleren og sa det var kommet noe skikkelig kult som heter internett. Og jeg var veldig skeptisk, da var det mer tv-serier som var interessant. Men så sa han «nå er du koblet opp til internett» og når jeg koblet meg opp på internett og skjønte at jeg plutselig kunne kommunisere med mennesker på andre siden av verden, så husker jeg jeg at jeg tenkte at dette her skal jeg skjønne hvordan fungerer for dette er magisk. Jeg hadde vært pennvenn i mange år, og skrevet for hånd til folk rundt omkring i Norge for å få pennevenner. Så det og kunne kommunisere med mennesker i hele verden, og at det bare tok noen minutter. Og det å lære at det bare tok millisekunder å få data flytende over disse kablene imellom land, det var så magisk. Så jeg har nok jeg brent veldig for hva det har gjort for oss mennesker, det at vi evner å kommunisere over denne plattformen som vi kaller internett.

 

Silvija: På godt og vondt da. Men jeg tror det er mest godt. Det er lett å kritisere både Twitter og Trump og alt mulig rart nå, men vi hadde ikke klart å leve lenger uten internett. Jorda hadde ikke fungert. 

 

Merete: Nei, og jeg tror at internett gir en stemme til mennesker som aldri før hatt en stemme. Og det tror jeg vi ofte glemmer når vi snakker om Internett. Det blir veldig ofte den negative samtalen, men hvis du snur det rundt så pleier jeg å si at Malala vant Nobels fredspris, men hun fikk en stemme på grunn av internett og den plattformen det ga henne at hun kunne blogge via BBC sin blogg. Så det er også demokratisert, mange grupperinger. Karl Eide hadde en FN-utsending til Afghanistan, han var på P1. Og han sa at Fiberoptikk har betydd mer for demokratiet i Afghanistan enn politikk. Og å høre det fra en politiker og en ambassadør. Han innså at internetts inntog til slike land demokratisert mye og ga mye mer makt til individet. Kunnskap er makt, og internett gir mye kunnskap. 

 

Silvija: Og tilgang. Jeg har lyst å gå et sekund tilbake til dette med å være mamma og CTO. Du ble utdannet teknolog og jobbet som konsulent fokusert på nettverk og nå er du i Cisco. Hvor lenge har du vært der?

 

Merete: Jeg har jobbet i Cisco i mange år, men jeg jobbet som konsulent for veldig mange forskjellige selskaper hvor jeg har bygget opp den infrastrukturen i mange forskjellige sektorer. Men det er det siste året jeg har vært CTO. 

 

Silvija: Hva gjør en CTO? 

 

Merete: Det er mye, altfor mye. Min hovedoppgave er at mitt tekniske team lykkes med å bygge best mulig nettverksløsninger for kundene våre, som gjør at de lykkes i det de skal prøve å oppnå. Vi skal være med kundene våre å hjelpe de å bygge og digitalisere. Og vi skal være grunnmuren i alt de skal prøve å få til. Og målet vårt er å få våre løsninger til å fungere best mulig ute hos kundene våre, uansett hva det måtte drive med. Om det er helse eller forsvaret, vanlige bedrifter. 

 

Silvija: Så du du prøver på en måte å være en slags hovedarkitekt og sørger for at det henger sammen det man bygger hos forskjellige store aktører? 

 

Merete: Ja. Og den viktigste oppgaven vi gjør er nettopp det ordet du brukte nå, nemlig arkitektur. At vi tenker helhet og at vi hjelper de å tenke helhet. Ting blir mer og mer komplekst. Vi bringer nettverkene ut til trafostasjoner, oljeplattformer, sykehus og inn i sykebiler. Så det og forholde seg til den infrastrukturen og sikre den på best mulig måte, det er det vi jobber med. På tvers av om det er access-metoden altså transporten inn til datasentrene, så må du ha sikkerhet på tvers. Og du må tenke på det som arkitektur.

 

Silvija: Og det er mange forskjellige teknologier som egentlig spiller sammen for å få et sømløst nettverke?

 

Merete: Veldig mange. 

 

Silvija: Ja. Og der tror jeg vi tenker veldig enkelt. Enten så er det noe kobber, eller så er det noe optisk fiber. Men det er jo ganske mye imellom?

 

Merete: Ja. Jeg tenker bare det å forstå hvordan Internett fungerer. Hvordan man utvikler en rute seg imellom er den enkle delen. Men når en bruker logger seg på, så skal du kunne gi en policy som gjør at du får tilgang til noen data, om det er i cloud eller om det er ditt lokale datasenter, så skal du få tilgang til det på en sikker måte. Uansett om det er fra telefonen din, eller fra datamaskinen din. Og det er ganske komplekst.  

 

Silvija: Jeg synes det er interessant. For denne Maslow pyramiden som vi alle har sett og ledd av, hvor det er wifi nederst. Og det er virkelig sant. Både for ungene våre, og oss voksne og våre businesser. Det er uakseptabelt at ikke du kan gå inn på nettbanken din fordi nettverket er nede, eller tenkt deg på ett akuttrom eller i en krigssone. Men det at ting snakker sammen når de har blitt laget av så forskjellige folk, på så forskjellige steder i verden og med så forskjellige behov. Også klarer alle disse rare telefoner, datamaskiner, busser og bensinstasjoner til å snakke sammen. Det er helt utrolig. 

 

Merete: Ja, og det er vel det som gjør at jeg fortsatt jobber med dette etter 20 år. Nemlig at vi har dette fellesprosjektet. For det var jo ikke sånn før. Vi hadde så mange forskjellige protokoller, altså måter å snakke med hverandre på. Så det som skjedde når vi fikk tSIP faktisk har brakt verden sammen. Det var sånn Cisco startet faktisk. På Stanford University satt det ett kjærestepar på to forskjellige deler av Campus og de klarte ikke kommunisere med hverandre, så lagde de ruteren som gjorde at han kunne sende meldinger som ble konvertert fra en protokoll på den ene delen av Campus til den andre. Og sånn startet Cisco. Det at de kunne rute trafikk på tvers av forskjellige typer protokoller. 

 

Silvija: Jeg sa vi skulle snakke litt om Techno-mammaer. Jeg har jobbet i Silicone Valley og jeg har studert på inside og etterpå har mange av mine venninner dratt til City, Street og Shanghai. Og det jeg ser er at de jobber i ett regime som er kompromissløst på valg mellom jobb og liv. Du må velge mellom å jobbe 18 timer om dagen eller leve, men ikke begge deler. Og vi snakket litt før vi starter her at i Norge så er det flere av oss som jeg tror kanskje har en unik sak i verden, kanskje da med andre skandinaviske kvinner. Det er stort sett kvinner som kommer til det ekstreme valgpresset hvor man har blitt kompromissløs på balanse. Jeg skal jobbe kjempebra 8 timer på jobben min, men jeg må ha noen timer til å se disse ungene mine og leve livet mitt med familien. Livet er en pakke. Du klarer å få til dette her ved å være ganske bevisst på det. Og du er også bevisst på hvordan du bruker den kreative tiden din på jobb, og hvordan du bruker den andre tiden, og det tror jeg er en veldig viktig del av den løsningen. Hvordan får du til den balansen? 

 

Merete: Først og fremst må jeg si at jeg tror kanskje vi burde lære barna våre det og mestre for mye å gjøre. For det vil alltid være for mye å gjøre. Og det å kunne si at nå er det godt nok. Men hvis vi ikke lærer oss å strukturere dagen, basert på hvordan hjernen vår fungerer. Jeg fokusere veldig mye på at tidlig om morgenen så skal det være tenkearbeide, da lukker vi alle chatter og Outlook, også er det å skrive det dokumentet, gjøre den presentasjonen eller tenke ut den arkitekturen. Det må skje tidlig på morgen. 

Og for å lese e-post trenger du ikke så mye hjernekapasitet så det kan skje etter klokken 12 og gjerne egentlig på slutten av dagen. Men nå er det slik at du ikke alltid slipper unna, men det handler også om å lære opp de ansatte til at er det viktig så ringer vi. Så det å lage struktur på hverdagen slik at du klarer å optimalisere så mye som mulig. For jeg tror nok vi kaster bort mye tid ved at vi tror at vi kan være effektiv i 8 timer, noe all forskning sier at vi ikke kan. Så da må vi helle bare bruke hjernen når den er best, som er om morgenen. 

 

Silvija: Jeg at det å sette en struktur på dagen sin, også være tydelig på kommunikasjonen rundt det er noe som vi kunne gitt som råd. Jeg blir 50 nå til sommeren, og noe merkelig jeg oppdaget for 2-3 år siden er at jeg klarer ikke å jobbe mer på nettene. Også har jeg funnet ut at da legger jeg med tidligere og står opp super tidlig, typ fem. Også bruker jeg den tiden fra fem til syv, før verden våkner til å jobbe. Feilen min en stund har vært at jeg brukte den tiden på rydde i mailboksen min. Så det å si at «sorry men det er min super kreative tid». Også får man beskjed fra folk at «jeg sendte deg e en e-post i går, har du ikke sett den?» og det å være superkomfortabel med å si at «Nei, den har jeg ikke sett enda». 

 

Merete: Og det tror jeg vi må lære oss. På grunn av alt teknologien så har vi blitt vant til å få så rask respons. Og det tror jeg egentlig bare hemmer oss ved at vi får dårlig samvittighet av det. Og som jeg sier, det handler om å lære opp de som det er viktig å ha god kommunikasjon med hvordan du skal kommunisere om det er viktig. Og ikke få dårlig samvittighet. For energi brukes opp det også, så hvis du bruker opp masse energi på å ha dårlig samvittighet så blir du veldig sliten. Men en enkel huskeregel er «eat the frog» og det er den store vanskelige oppgangen du vet ligger foran deg, det er den du skal starte med om morgenen. 

For det handler om viljestyrke og du har mest viljestyrke om morgenen. Derfor må du ta de store kjipe oppgavene da. 

 

Silvija: Jeg har et annet lite triks der. Og det er når det er noe jeg vil gjøre innmari bra så utsetter jeg det helt til det har landet helt i hodet mitt. Men da utsetter jeg det altfor lenge. For det kan alltid bli litt bedre hvis du har sovet på det en dag til. Men det og bare si «nå» skal jeg gjøre det, og jeg gir meg selv en halvtime på å gjøre det. Og det blir som det blir på en halvtime. For når du først har åpnet det og etter de første fem minuttene så har det blitt morsomt. Så det å gi seg selv litt kort frist blir det gjort på et eller annet vis. Også blir det ofte etter to runder veldig bra også.

 

Merete: Det gjør det. Og noe som er blitt gjort er bedre enn noe som ikke er blitt gjort. 

 

Silvija: Tilbake til nettverk. Jeg tenker på Cisco som verdens største nettverksselskap. Men du sa til meg at dere også er verdens største sikkerhetsselskap. Kan du hjelpe meg å rydde litt i hodet rundt dette, og hjelpe meg å rydde litt i hvorfor nettverk er spennende igjen? 

 

Merete: Vi kan begynne med sikkerhets-delen. Vi har egentlig drevet med sikkerhet siden internettets start, cyber security kom med internett. I det vi koblet alle disse PC-ene sammen så fant vi ut at dette må vi jo sikre også. Det var jo noen som dro ut en kabel i Norge for å stoppe en orm. Vi har fått litt mer nettverk siden det, og da må du ha automatiserte systemer for å kunne håndtere og detektere trusler i nettverket ditt. Og når vi bringer infrastruktur inn

i IOT nett, altså Operational technology.

 

Silvija: Det som styrer fabrikker eller?

 

Merete: Ja, eller Oljeplattformer. Da er det enda viktigere at vi har synlighet til hva som skjer der. Og da kan få alarmer når unormale ting skjer. Og det bygger vi inn i hele infrastrukturen. I gamledager forholdt vi oss til sikkerhet litt sånn at «her har vi en firewall også setter vi den foran bedriften vår, også er vi trygge». Men som vi alle vet så kommer disse tingene inn via e-post og alle andre veier, så den firewallen har blitt mindre viktig. Sikkerhet må ligge på alle elementer i infrastrukturen. 

 

Silvija: Hvis jeg skal bruke litt legospråk. La oss si vi begynner med et veinett, og det er noen skinner og etterhvert kanskje noe vann og luft. Det er masse forskjellig måter å komme seg frem på. Også har dere noen veikryss, og dere har noen busstasjoner og det er liksom noen av disse rutere som bestemmer hvor fort og når. Og det er noe veiskilt og trafikklys underveis. Men så sier du at det som er veldig viktig når liv og død avhenger om disse togene og bilene kommer frem, så må man overvåke trafikken. Og når noen begynner å kjøre litt rart, så burde dette her detekteres. Også er det noe med at det er forskjellige måter å snike inn biler i dette nettverket. Og det vil det alltid være. Og jeg tror at folk fortsatt tenker på cyber security som noe som vi skal beskytte oss med absolutt, men det finnes ikke absolutt sikkerhet lengre. Så det viktige er at dere bygger inn en slags immunitet i systemet som fort ser og vet hva den skal gjøre med ting den aldri har sett før? 

 

Merete: Ja. Du skal egentlig forholde deg til infrastrukturen din som om du til enhver tid er hacket. Og det jeg mener med det er at du skal kunne ha den synligheten inn i trafikkflyten din sånn at du kan se det. Plutselig går det trafikk mellom PCer som aldri før har snakket med hverandre, eller vanligvis aldri snakker med hverandre. Da burde de som sitter på operation centeret se sånne ting. 

 

Silvija: For det betyr antagelig at noen har satt i gangen ett virus?

 

Merete: Da kan man i det minste gå inn og se hva dette her er. Det er veldig mye rundt sikkerhet som handler om å se på hva det var som skjedde. Men jeg har fryktelig lyst til at vi skal ta et steg lenger så vi kan se at nå skjer det.

 

Silvija: Og kanskje vi skal øve på å være veldig godt forberedt. Altså ha kriseberedskap. Og det øver vi på både i forsvaret og på sykehus. Det at man vet at man har backup-systemer i ordentlig god stand, og at man klarer å rekonstruere.

 

Merete: Ja, og det gjør vi. Partnerne våre har tjenester hvor man øver. Sånn har cyber security blitt. Vi gjør faktisk øvelser akkurat som heimevernet rundt hacking. For når det skjer så vil du at det skal være innøvd. 

 

Silvija: Og alt dette foregår på disse nettverk som du sier er «great again». 

 

Merete: They have always been great. 

 

Silvija: Greater than ever da? 

 

Merete: Jeg kan jo si litt om hvordan nettverksbransjen står ovenfor et paradigmeskifte. Vi går fra og manuelt operere alle disse enhetene. Til nå har vi logget inn og gjort veldig mye manuelt arbeid. Men det vi står ovenfor nå er at vi ikke kan holde på sånn lengre. For ser man på antall enheter som har koblet seg på nett og hvor vi bringer infrastrukturen, så trenger vi en helt annen måte og operere, drifte å automatisere sikkerhetsløsningene i den infrastrukturen. Og det er det vi kaller software definerte nettverk. Det at vi kan fra et sentralt sted gå ut på alle disse enhetene. Når vi for eksempel ser at det er en «bug» i en software, så vi kan dytte alt automatisk ut til alle enheter, noe som har eksistert veldig lenge på telefoner og på PC. Men det har altså ikke eksistert på infrastrukturnivå. Og dit må vi nå, men det krever ikke bare en teknisk i infrastrukturen, om det er på sykehuset, forsvaret eller bedrifter. De må også endre måten de jobber på. Og det er den vanskeligste delen av dette. Jobbinnholdet blir nytt og arbeidsoppgavene blir nye. 

 

Silvija: Du beholder jobben, men verktøyene er nye? 

 

Merete: Ja, jeg sier alltid at dette er ikke noe «loose your job», jeg vil heller si at du skal få slipp å gjøre de kjipe og kjedelige jobbene, også kan det bli litt mer proaktivt. 

 

Silvija: Akkurat det argumenter tror jeg gjelder alle yrker etter hvert. Om du er sykepleier eller nettverksoperatør så tror jeg innholdet i jobben kommer til å bli grunnleggende nytt. Og det er bare å lære med glede. 

 

Merete: Ja, og jeg tror vi står ovenfor en sånn lærer meg glede-endring i infrastrukturen om dagen. Glede og utfordring, for det er mye kompetanse som må inn. Det er mye programmering og software definerte nettverk. Vi skal automatisere, og da kan man jo bli nervøs for hva det betyr i forhold til jobben min. Men jeg tenker at vi skal flytte oss opp ett hakk. Litt tilbake til det du sa at nettverket skal jo bare fungere. Også vil jeg at de som jobber med infrastruktur jobber tettere med de som leverer tjenester over den infrastrukturen. For eksempel, hvordan skal vi få alt medisinsk teknisk utstyr på et sykehus til å fungere bedre over den infrastrukturen, og på en sikker måte? Jeg vil heller være med på å utarbeide det enn dette som vi har holdt på med manuelt til nå. Så det er mitt håp.

 

Silvija: Men du er vant til å formidle nettverk til folk som kan litt nettverk. Hvis vi nå skal formidle nettverk til folk som aldri har måttet forholde seg til det. Du kan ha en liten frisørbutikk, eller reiselivsbutikk. Jeg tror likevel at du burde ha en liten forståelse av hva skyen er, hva edge computing er, og hva disse nye software-smarte nettene er. Hvis vi starter med datanett. Kan du forklare hva det er og hvorfor det funker? 

 

Merete: Datanett fungerer ved at det finnes noe som heter rutere. Og de gjør akkurat det navnet tilsier. De ruter trafikk dit du vil nå. Så all datatrafikk. For eksempel hvis du vil surfe på www.digi.no så skriver du en url i browseren din og presser enter. I det du gjør det sendes trafikken ut på nettverket og treffer en rute som tar en avgjørelse på hvordan den skal rute deg. Også kommer du frem til neste ruter som sier «Å ja du skal dit» og som sender deg videre til neste sted. Og til slutt ender du på den serveren som hoster din applikasjon. Og det er sånn nettverket fungerer.

 

Silvija: De pusher disse datapakkene. Og det geniale med internett var at man kunne bryte ned disse pakkene i mindre pakker også kunne man flyte litt forskjellige veier. 

 

Merete: Det er det som er det magiske. La oss si linjen hvor vi sitter nå går ned, hvis det er flere forskjellige veier ut herfra så kan den rerute og dette skjer automatisk. 

 

Silvija: Så ruterne er «hubene» våre, de er både trafikk kryss og trafikklys? 

 

Merete: Ja. og du kan også legge inn egen sikkerhet der for å passe på at du ikke sender noe trafikk som ikke burde gå der. 

 

Silvija: Men da var det sånn at min PC snakket med en server, som da snakket med en annen server som igjen snakket med et eller annet. Også kom skyen. Hvordan ble det annerledes?

 

Merete: Jeg prøve alltid å forenkle sky. Og sky er egentlig ett veldig gammelt konsept, men hvis vi skal forenkle det, så kan du si at i gamle dager når du skulle hente noe data fra en applikasjon. Ofte i store selskaper var det et datasenter i kjelleren. Og der var det masse servere, men det vi ser er at det å kunne spinne opp servere og tjenester ute i skyen er mye enklere. Derfor benytter man seg av tjenester som befinner seg utenfor bedriftens egen kjeller. Så når vi snakker om skytjenester er det enten rene tjenester, for eksempel at du har Office 365 og kan bruke word som en applikasjon i browseren din. Men du kan også leie eller kjøpe servicekapasitet ute i skyen. Og det betyr egentlig at før gikk du ned i kjelleren og skiftet disk, men nå kan du trykker på en knapp også har du en ny server som er fryktelig praktisk for applikasjonsutvikler. Og du kan spinne opp og ned. Skal du release en webtjeneste plutselig, så kan du boozte opp mer båndbredde. Noe som er vanskelig når du hadde ting hjemme, eller nede i datasenteret. Så det er veldig mye mer fleksibilitet. 

 

Silvija: Pluss at det er de der oppe som passer på dette her, som eier den infrastrukturen og som må være veldig gode på sikkerhet og fleksibilitet. 

 

Merete: Ja, og det som er viktig nå er at det du før beskyttet bak en brannmur har du nå flyttet ut på det offentlig internett. Og hvordan skal du da forholde deg til sikkerhet når dine applikasjonsdata går over en public infrastruktur, og hvordan sikre du det på en god måte. Og da er det viktig å tenke arkitektur. 

 

Silvija: Men det er vel også noe med trafikken imellom? Det går an å legge noen sugerør inn til kabelen også?

 

Merete: Ja, så du må jo kryptere. Heldigvis er vi etter disse Snowden-avsløringene at ett større antall folk implementere kryptering og det er vi veldig glad for. 

 

Silvija: Og kryptering er en oversettelse av all trafikk til noe som bare du kan lese med en eller annen nøkkel?

 

Merete: Korrekt. 

 

Silvija: Jeg har for ikke så lenge siden plukket opp hvorfor vi bruker konseptet skyen. Visstnok i gamle tegninger av arkitektur så tegnet man bare en sky rundt det man ikke brydde seg om. Det er ett sted vi ikke forholder oss til der ute. Og det er det som er tanken, disse serveren er «out there» og det er noen andre sin bekymring. Vi kjøper og de garanterer. Men så kom dette med edge computing. Hvordan er det forskjellig fra cloud? 

 

Merete: Edge er egentlig å ha muligheten. Mye av det kom i forbindelse med industriell infrastruktur. Og vi ser flere og flere tilfeller hvor det er nyttig å gjøre compute ute i disse ruterne som jeg nevnte tidligere.

 

Silvija: Jeg tenker at før ble veldig mye beregningen gjort i disse serverne gjort et eller annet sted. Men nå har vi funnet ut at noen av beregningene er bedre å gjøre, enten lokalt i kjøleskap eller mikroskopet, eller ruteren. Men jeg må spørre deg en ting til, for jeg tenker på folk som ikke har sett tegninger av nettverk og grafer. I dette tilfellet betyr «edge» sluttnoter?

 

Merete: Ja. Det er der hvor nettverket slutter, eventuelt begynner. Så det er helt i kanten av denne store infrastrukturen som vi kaller nettverket. Der hvor brukerne kobler seg til, eller enheter kobler seg til. 

 

Silvija: Okei, for eksempel?

 

Merete: Rundt sikkerhet så har vi muligheten til å for eksempel se inni industrielle nett, for eksempel på en fabrikk. Der går det masse trafikk på infrastrukturen, med masse forskjellige industrielle protokoller. Det vi har muligheten til å gjøre er å følge med på det trafikken og se hva som er normalt. Det gjør da denne edge computer enheten i ruteren. Også vil den sende de dataene som er nyttige, for det er masse trafikk. Og hvis du skal til enhver tid kopier å sende all trafikk opp til datasenteret så vil du fylle linjene dine veldig. Det blir fryktelig mye data å sende opp. For dette er kommunikasjon som skjer inne i fabrikken. Så da gjør du en analyse og følger med. Og du sender bare opp de dataene du trenger for å kunne gjøre en analyse om det skjer noe unormalt. Så den gjør en intelligent analyse av dataene i fabrikken, også sender den bare de nyttige dataene opp til enhver tid. Men trenger du dataen så kan du trykke på play og hente opp alle data, men da har du denne lille noden som sitter helt i kanten av infrastrukturen din, og lytter på trafikken for å passe på at alt går som det skal. 

 

Silvija: For tingen her er at både trafikkovervåkning og noen av beregningene kan skje lokalt og ikke fordi det ikke er nok regnekraft i skyen, men da slipper du å være avhengig av å måtte transportere frem og tilbake? 

 

Merete: Et godt eksempel er olje og gass. Da er du ofte langt ute på havet med begrenset båndbredde til land. Så da er det veldig nyttig å kunne sette opp noter der ute som gjør edge compute, også sender du da bare litt av det til enhver tid, men med mulighet til å kunne sende alt, met vil fylle opp linjene rett og slett. I alle infrastrukturer, spesielt helt i kanten av infrastrukturen så er det ofte lavere båndbredde. Og spesielt når vi kommer inn på Iot så er det veldig mye lavere båndbredde.

 

Silvija: La oss si en bil. Hvis den skal ta alle beregninger i skyen når den kjører, så ville det både vært trøblete og sikkerhetsutfordrende. Men noe av verdensbildet kan den bygge inn i selve beregnings-infrastrukturen sin? Kan du gi oss noen eksempler. Dette med software-definerte nettverk, hvordan beriker det og kanskje hvis du har noen eksempler innenfor helse? 

 

Merete: Hva software definerte nettverk gjør er å forenkle hvordan vi drifter infrastrukturen. Og software definerte nettverk, som vi kaller STA kom ut av det faktum at vi hvis antall enheter som kobler seg til internett fortsetter å vokse slik det har vokst til nå, så vil ikke måten vi drifter og opererer infrastruktur skalere. Så det vi fant ut var at vi må bygge en software definert arkitektur som gjør det mulig å sitte på en konsoll sentralt, hvor man dytter policy ned i infrastrukturen. Som for eksempel hvis vi tar et helseeksempel. At Medisinsk teknisk utstyr skal få prioritert infrastruktur. Så du definerer heller en intent, at det skal være tilfelle, også trykker du play. Og da vet infrastrukturen hva som skal til for å gi de medisinsk teknisk prioritert trafikk. Og sånn har vi ikke holdt på alltid. Til nå har vi logget inn på switchene og laget quality of service profiler, veldig manuelt arbeid. Men nå skal vi flytte oss opp ett hakk og definere intet. Også skal nettverket definere det automatisk selv. Forstår du?

 

Silvija: Ja. Du automatiserer sorteringen av viktigheten av applikasjoner, og viktigheten av trafikk i forhold til tilgang, fordi tilgang er alltid begrenset.

 

Merete: Ja, og det å kunne automatisk detektere hva som kobler seg til infrastrukturen og gi de rettigheter basert på hvem de er. Det er også en del av denne automatiserte infrastrukturen. Før koblet du deg på nett, også var det ingen som visste helt hva man kunne drive med på den infrastrukturen, mens nå defineres det mye mer på personnivå hvilke tilganger du skal få i den infrastrukturen. Og det er behov for det på grunn av sikkerhet. Det er behov for det for å skalere. Og det er behov for det fordi antall enheter som kobler seg til er så mange. Så det er mange grunner til at vi må endre måten vi jobber på. Og det er mange kunder der ute som står i store prosjekter som handler om å strømlinjeforme hvordan de drifter denne infrastrukturen som skal gi deg alle disse fantastiske Vyene som man ofte hører om. Vi snakker om digitalisering i alle bransjer og infrastrukturen må løftes ett hakk for å kunne imøtekomme de ønskene rett og slett. 

 

Silvija: Dette er kjempespennende, og det du formidler nå er nettverk som har gjennom en lange evolusjon. Vi snakker om kanskje 50 år siden de første internettruterne ble satt, til disse super fleksible og veldig robuste nettverk som egentlig vår grunnleggende hverdag og kritisk infrastruktur avhenger av nå. En av de kontroversene du nevnte for meg er hvor hackbare vi er som mennesker. Men heldigvis er vi ikke på nettet, eller vi er jo på nettet, men bare indirekte. Vi har telefonene våre hele tiden, og det er virkelig relativt kort tidsspørsmål før vi bygger i noen av disse enhetene for det blir så praktisk til så mange ting, inkludert helsa. Og da blir det du gjør kanskje enda viktigere, for da blir vi en del av edge computingen. Så det er veldig spennende, det er veldig viktig og det er veldig nødvendig utvikling. Også tror jeg folk må slutte å sleepwalke inn i denne fremtiden. For vi vil helst ikke forholde oss til det. Men vi må kunne litt om det alle sammen. 

 

Merete: Det tror jeg også. Og vi som jobber med infrastruktur må bli mye mer interesserte i applikasjonssiden og motsatt. Og hvis du ser på de som virkelig lykkes med å skalere løsningene sine, som Facebook og Google. De har forstått at infrastruktur og applikasjon er hånd i hanske. Og de som klarer å samarbeide på tvers av avdelinger, vi snakker om arkitekturer. Da må vi slutte med siloer og jobbe bedre sammen på tvers for å levere disse digitale tjenestene.

 

Silvija: I det at du jobber med nettverk så er den kontroversen som du valgte å fokusere på litt gitt. Men jeg tenker dette med balansen mellom digitalt privatliv og egentlig både samfunnsbehov for overvåking og vårt private behov for å være en del av den overvåkning på grunn av de nye tjenestene. Jeg tenker det som kommer til å bli tilbudt etterhvert av helsetjenester som kommer til å være utrolig mye mer nyttig hvis du har ett slags kontinuerlig tilstandsbilde.

 

Merete: Og det er jeg ikke negativ til. Jeg tror at vi må innse hvilken verdi det er. Men vi må gå inn i det også med åpne øyne og forstå at dette også endrer måten vi ser på privatliv. For en ting er innen helse og hva du ønsker å dele. For vi tillater å dele mer og mer. Jeg vet ikke hvor mange ganger du velger å trykke accept på en app. Du deler livet ditt hver eneste gang, du bare vet det ikke. Men jeg håper det kommer inn i skolen. Jeg føler ofte barna mine forstår mer privatlivet. Det er så viktig at vi har en bevisst forståelse av hva det betyr når vi deler data. Og at vi deler de dataene som kan forbedre samfunnet vårt. Spesielt innenfor helse som du nevner. 

 

Silvija: Det som er veldig viktig for folk å forstå er at det ikke er sort/hvitt. Det er ikke fullt privatliv eller full overvåkning. Det er mere det å finne den posisjon som er fornuftig for oss i den gråsonen imellom.

 

Merete: Ja, og selv de som er veldig opptatt av privatliv kjører gjennom bomringen, betaler regningene dine, drar Visakortet. Vi går rundt med en telefon som vet alt om oss til enhver tid. Så vi må passe på at vi også gi bort de dataene som faktisk hjelper samfunnet vårt. 

 

Silvija: Jeg har spurt deg om de mest konkrete prosjekter som du jobber med. Du har beskrevet noe fra helse og du har beskrevet noe fra en oljeplattform. Vil du si noe rundt Iot og litt med dette å være networking academy ambassador? 

 

Merete: Før jeg tok den jobben jeg har i dag så jobbet jeg 3,5 år i olje og gass. Som har vært veldig lærerikt fordi det har vært en stor del av hva Norge er bygget på rett og slett. Så fikk jeg en litt annen ydmyk holdning til kompleksiteten og av de infrastrukturen der. Og industrien gjør en kjempe endring om dagen i forhold til det å gå fra serielle samband, til nettverk, hvor de kan dele data og hvor de kan samle inn data. Og det er jo ett pågående prosjekt. Det er ikke noe som har stoppet opp eller akkurat begynt. Jeg var på smart grid prosjektet for mange år. Så vi har jo holdt på i mange år med Iot. Og det behandler veldig mye om og connect the unconnectet. Altså koble til ting som aldri før har vært på nett. Nå brannvernspumpen på en oljeplattform skal på nett og sikres, så er det helt andre ting vi må tenke på enn når vi kobler til telefonene våre. Og det håper jeg også alle de som kobler til alle disse enhetene har et bevisst forhold til. For akkurat det sikkerhetselement som vi før kanskje tok litt for lett på må vi tenke mye mer på når vi kobler til alle disse enhetene. Så det var Iot delen. 

Network Academy er kosedelen av jobben min. Sisco har i 23 år utviklet en læringsplattform. Også kan du stille deg spørsmål hvorfor infrastrukturselskapet forholdt seg til læring egentlig. Men det begynte i 1997 i Silicon Valley hvor Sisco løp bort til det nærmeste universitetet og sa at internett var skikkelig kult og at dette måtte studentene lære. Og det synes de jo, så det tok imot masse utstyr fra Cisco. Rutere, switcher og alle disse boksene som vi har utviklet. Også kom Sisco tilbake noen måneder senere og sa «Har dere ikke pakket opp de boksene vi har gitt dere?». Og vi forsto da at teknologi tas ikke i bruk hvis du ikke lære folk hvordan de skal bruke det. Og det å lære å bruke teknologien forsto vi var så essensielt, så det var det vi skulle gi tilbake til samfunnet og det har vi gjort i 23 år. Så den plattformen med å lære bort hvordan nettverk fungerer, hvordan cyber security fungerer, hvordan Iot fungerer. Det har vi utviklet og 1,8 millioner studenter bruker plattformen vårt hvert år for å lære seg disse teknologiene. Så flere og flere utdanningsinstitusjoner bruker plattformen fordi vi har utviklet dette innholdet i så mange år, og vi gir det bort gratis. Det er ikke noe vi skal ta betalt for, det er fordi vi tror at når folk forstår teknologien så er det lettere å ta det i brukt. 

 

Silvija: Jeg må bare skyte inn at når jeg har snakket med en del av disse cyber security ekspertene våre så har mange pekt på dette cisco kursene som sin måte å holde seg oppdatert på cyber security. Det er veldig bra! Jeg pleier å spørre folk om hvem som inspirerer dem internasjonalt eller nasjonalt. Er det noe resten av Cisco kan lære av Norge. Er det noen eksempler her som er litt unike? 

 

Merete: På Lysaker så sier vi at vi har Norges beste bevarte hemmelighet. Nemlig utviklingsmiljøet etter at Cisco kjøpte opp Tandberg. Det utviklingsmiljøet Cisco har i Norge er unikt. Sjefen sjøl i Cisco central kom til Norge i september I fjor. Og han var veldig imponert over hva vi har fått til av utvikling. For vi utvikler alle samhandlingsløsninger til Cisco på Lysaker, absolutt alle deler av det. Hardware, software, design, supplie chain. Vi har hele det miljøet. Og Cisco ser at i Norge jobber vi utrolig bra på tvers av alle disse avdelingene for å få til det beste løsningene for kundene. Og det tror jeg har litt med at vi har mye tillit, vi er gode på å samarbeide og vi er god å ta i bruk teknologi tidlig. Så der tror jeg Cisco lærer masse hver eneste dag og det er jeg veldig stolt over at vi har fått til her i Norge. For det er veldig ofte at man spinner de ut fordi det er så dyrt i Norge. Men det er ikke tilfelle og vi har fått det til utrolig bra med de folkene vi har. 

 

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap om fremtiden?

 

Merete: Da har jeg veldig lyst å trekke frem noe jeg faktisk sa for 20 år siden, men jeg visste ikke at det skulle bli så aktuelt nå som vi driver med det vi nevnte, nemlig software definerte nettverk. Jeg sa til en liten gutt som bodde rett ved der jeg bodde, han var utrolig smart. Han var 9 år og leste mine bøker i programmering. Og så sa han «Merete, hva skal jeg lære meg for at jeg skal kunne få jobb når jeg blir stort?» da var jeg 18 år. Og da svarer jeg at «lær deg å programmere mot nettverk. Forstå hvordan du kan hente inn informasjon». Og i dag så er det så aktuelt fortsatt, så jeg har stor tro på at vi kan si det de neste 20 årene også. 

 

Silvija: Hva gjør vi unikt godt i Norge. Nå har du snakket om dette flotte programmeringsteamet ditt, men du snakker også om tidlige trender. Hvor er vi gode på tidlige trender?

 

Merete: Fra vår vinkling er det infrastruktur. Jeg husker Telenor tilbake 20 år med Berit Svendsen i bresjen allerede den gangen. Så husker jeg at store selskaper i Norge drev veldig mye med å dytte ut Cisco til å si vi har lyst på nye løsninger og det vil vi skal se sånn og sånn ut. Og noen ganger når jobber i et stort amerikansk selskap så tenker man ofte at man bare er med i en stor mølje, men vi endte opp med å dytte og drive business uniten i USA til å utvikle det som vi trengte i Norge og som kundene våre her i Norge ba om. Så når vi ser noen endringer i Skandinavia, så vil de veldig gjerne høre. 

 

Silvija: Har du noe anbefalt lesing til folk som skal komme inn i nettverksverden på en litt enkel måte?

 

Merete: Det som alltid er spennende er cyber security, og jeg fikk anbefalt en bok av en nabo. Og det er boken «Sandworm». Jeg pleier å si at du trenger ikke lese Jo Nesbø, for du kan lese det om virkeligheten og det er like spennende. Og dette handler om denne Ukraina-hackingen, men tar for seg egentlig alt det som har skjedd innenfor det politiske og hvordan hacking og internett bli brukt som et maktmiddel. Og det er veldig spennende. Hvis ikke har vi også boken til Snowden. 

 

Silvija: Den heter «The permanent record». 

 

Merete: Ja, hvor han forteller sin historie om det han var igjennom, men også om jobben og hvordan etter 9/11 i USA. Hva som skjedde med den overvåking av internett og den infrastrukturen som vi er avhengig av i dag. Så den er også veldig spennende å lese.

 

Silvija: Og the Phoenix Project? 

 

Merete: Ja, og det var takket være din podcast Silvija, for den var det en i forsvarsmateriell, Petter Moe som anbefalte. Og jeg fikk en sånn er åpenbaring etter å ha lest den for den handler veldig mye om hva bedrifter sliter med i dag. Det å bevege seg over til å jobbe med devops. For meg som kommer fra infrastruktursiden så jeg hvor viktig det er at vi jobber sammen som team. Applikasjonsutviklerne og infrastrukturutviklerne. Så vi kaller det Devnet, men så har du devops. Og det er akkurat det samme målet, og optimalisere. Men vi må jobbe sammen for å få til de beste løsningene, og den boken peker så nydelig på det, så den vi jeg også anbefale alle å lese. 

 

Silvija: Har du et lite yndlingssitat som vi kan hekte på deg? 

 

Merete: «Life begins at the end of your comfort zone», også føres det veldig tøft og kult ut. Men jeg tror av alle ting både privat og på jobb så er det når jeg har turt å ta det ekstra skrittet at det er skjedd magiske ting og hvor jeg har hatt muligheten til å utvikle meg veldig. 

 

Silvija: Så får man tåle den usikkerheten. 

 

Merete: Jeg tror man må stå i det litt, også kommer man ut på andre enden og tenker «wow, det der fikk jeg til». Men da må vi tørre å stå i den usikkerheten litt, fordi alt går over hvis du tillater den å være der å akseptere at det er helt ok. Så det er det jeg mener med at «Life begins at the end of your comfort zone». Jeg valgte en gang når jeg var veldig utbrent, da var jeg i midten av 20-årene. Jeg gikk jeg en tur med en kompis av meg som sa at vi må gjøre noe annet enn jobb for vi jobber oss ihjel. Også sier jeg at «vi kan ikke akkurat gå til Nordpolen», også sier han «hvorfor ikke det?», også gjorde vi det. Så det og da kjenne på det at dette kommer du aldri til å klare, også gjøre det og innse at det ikke var vanskelig i det hele tatt. Jeg tror vi alltid tenker at «det er ikke meg», men så tror jeg vi vokser som mennesker. Vi blir til når vi tør å gå utenfor komfortsonen vår, og da lærer vi veldig mye mer om oss selv og hva vi evner å få til.

 

Silvija: Hvis du må velge en ting fra denne samtalen som du vil at folk skal huske, hva vil du at det skal være? 

 

Merete: da vil jeg de skal huske at når vi designer løsninger i den digital sfære, så skal vi tenke på arkitektur. Vi skal designe nettverksarkitekturer som muliggjør de digitale tjenestene vi må ha, og vi må jobbe sammen som team. Det tror jeg må være det absolutt viktigste!

 

Silvija: Merete Asak, CTO i Cisco Norge. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og lærte oss masse om nettverk. 

 

Merete: Veldig hyggelig å være her! 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech

 

Quiz for Case #C0619

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0619 NETWORKS Grunnmuren i all digitalisering - med Merete Asak

1 / 3

Hva var spiren som startet selskapet Cisco?

2 / 3

Hva gjør et definert Software nettverk?

3 / 3

Hvilken data er det viktig å gi bort og dele?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: