LØRN case C0674 -
LØRN. RESEARCH

Maria Barrio

Forskningssjef

SINTEF

Nye muligheter for verdiskaping i Norge

Hva er noe av problematikken med overvann i et klimaperspektiv? Og hvordan kan vi ta vare på alle de tre dimensjonene i bærekraft: miljømessig, sosialt og økonomisk? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forskningsleder i SINTEF, Maria Barrio, om de viktigste linjene fra rapporten “nye muligheter for verdiskapning i Norge”.
LØRN case C0674 -
LØRN. RESEARCH

Maria Barrio

Forskningssjef

SINTEF

Nye muligheter for verdiskaping i Norge

Hva er noe av problematikken med overvann i et klimaperspektiv? Og hvordan kan vi ta vare på alle de tre dimensjonene i bærekraft: miljømessig, sosialt og økonomisk? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forskningsleder i SINTEF, Maria Barrio, om de viktigste linjene fra rapporten “nye muligheter for verdiskapning i Norge”.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

34 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva. Mitt navn er Silvija Seres. Tema i dag er fremtidsscenarier for Norge gjennom omstilling og vekst og gjesten min er Maria Barrio, som er forskningsleder ved SINTEF. Det er et spansk etternavn. Du er en spansk dame som har bodd i Norge lenge høres det ut som og jobber ved SINTEF med forskning på hva?

MB: Jeg jobber nå med vann. Utfordringer relatert til vann. Både behandling og gjenbruk og overvann og litt forskjellig.

SS: Ja. Fortell oss litt mer om deg selv før vi setter i gang med selve innholdet av intervjuet.

MB: Som du sa så har jeg vært i Norge i 22 år. Jeg er utdannet som maskiningeniør og jeg har tatt en doktorgrad i bioenergi. Jeg har også jobbet mye som forretningsutvikler i forskjellig

tematikk. Mye relatert til fangst av CO2 og olje- og gass. På fritiden er jeg veldig glad i dyrkning og hagearbeid.

SS: Ja. En veldig god kombinasjon tenker jeg. Grønn vekst på alle fronter. Men du, du har da jobbet med en veldig viktig rapport det siste året og dette er noe du skulle fortelle om på sivakonferansen. Kan du fortelle oss litt om hva slags rapport det er, hvor oppdraget kom fra og kanskje de viktigste linjene som dere konkluderte med.

MB: SINTEF har vært engasjert i et oppdrag fra NHO, et utredningsarbeid som heter veikart for fremtidens næringsliv. Det har vært flere deler av aktiviteten i utredningen. Ulike tematikker, men den delen hvor jeg har bidratt aktivt omhandler at NHO ville at SINTEF skulle komme med innspill knyttet til teknologier, ressurser og kunnskap som kunne utvikle helt nye næringer og verdikjeder i Norge. Her har vi kommet med spirer på eksempler på teknologier og mulighetene i nye verdikjeder som våre forskere både jobber med, brenner for og har sterk tro på at kan komme i fremtiden i norsk verdiskapning. Det er klart at i hvilken grad de lykkes i å skape verdier og arbeidsplasser i fremtiden er ikke bare avhengig av teknologi, det er også andre faktorer som at næringslivet er risikovillige eller norske og internasjonale rammebetingelser. Det er ikke bare teknologi.

SS: Veldig spennende. Vi skal høre litt mer om noen av de konkrete linjene eller perspektivene som dere har for Norge fremover. Si litt mer om jobben din i SINTEF og si litt mer om SINTEF. Et utrolig spennende og viktig forskningsinstitutt. Jeg vet ikke om alle våre lyttere vet om hvordan forskningsinstitutter fungerer, hvor de er plassert mellom akademi og industri, og hva det er SINTEF er mest opptatt av.

MB: Ja. SINTEF er en institusjon som driver med oppdragsforskning. Det betyr at vi prøver å bidra med veldig mye anvendt også komme med løsninger til alle mulige behov, både i næringsliv og noen ganger for offentlige aktører. Så tanken er at det vi driver med ikke er rent akademisk, der ligger universitetene i best posisjon, men vi prøver å ta kunnskapen inn til løsningene som industrien er opptatt av. Noen ganger ved hjelp av modeller, men det er også ganske mye aktivitet på laboratorier. Akkurat det mellomleddet mellom fundamental forskning, fundamental kunnskap, men også anvendt. Slik at bedriftene virkelig kan ta tak i den nye kunnskapen og teknologien.

SS: Teknologi forbedrer samfunn er taglinen og den er kjempefin. SINTEF har flere avdelinger. SINTEF Digital er en av dem. Hvilken avdeling er du i, eller divisjon da, og hvordan samarbeider disse divisjonene?

MB: SINTEF har flere institutter. En av dem er SINTEF Digital og de har også SINTEF Industri. Jeg jobber for et Institutt som heter SINTEF Community. Vi er delt i forskjellig institutter for å fordele kunnskapen vår i forskjellige domener, men vi jobber mer og mer på tvers av felles SINTEF. Sammen prøver vi å løse de utfordringene vi har, både med tanke på de i næringslivet og samfunns utfordringer. Det er også et Institutt som heter SINTEF Ocean, som er mer dedikert på det som har med havet å gjøre. SINTEF Energi, som er mer opptatt av utfordringer på energi fronten. Verden er veldig sammensatt så vi er nødt til å jobbe veldig mye på tvers. Hvis jeg for eksempel tenker på utfordringer relatert til vann fag som jeg har mer ansvar for i det daglige, så er det både relatert til energiproduksjon og hvordan vi kan være mer miljøvennlige i vår industrielle aktivitet. Det har også med samfunnssikkerheten, ettersom vann har en infrastruktur som er veldig kritisk og det har også om hvordan det offentlige kan innovere og hvordan vi kan finne bedre løsninger i fremtiden. Det er veldig mye forskjellig, men vi må klare å plassere kunnskapen i ulike grupperinger, for også dyrke videre på kunnskapen.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg litt mer om dette med vann fag. Vi snakket med en annen person fra Ålesund i dette tilfellet, som akkurat har fått evaluert Ålesund gjennom et system fra FN for evaluering av smarte byer. Ålesund kom veldig dårlig ut på vann. På vannkvalitet. Det har noe med vannrørene. For meg var dette et paradoks med å forstå det, fordi jeg tenker at hvis det er noe vi har massevis av i dette landet så er det vann. Kanskje det handler om at infrastrukturen var rundt vann begynner å bli utdatert?

MB: vi har faktisk ganske mange utfordringer i Norge når du kommer til vann infrastruktur. Det er et veldig stort etterslep i vedlikehold av vann. Det er ikke alle landene som kan sammenlignes, fordi det er ikke så lett i Norge. Hvis vi sammenligner oss for eksempel med Danmark. I Danmark har de cirka 5 prosent lekkasje rate. Det vil si at av alt drikke vannet som går gjennom rørsystemene, så mister de fem prosent. I Norge mister vi i gjennomsnitt 30 prosent. Det kommer av at vann nettet/ledningsnettet på mange steder ikke er i den tilstanden det burde være. Norge er ikke akkurat veldig flatt, og det gjør at det blir større utfordringer. Alle kommuner i Norge har en ambisjon om å redusere sin lekkasje rate. Det er definitivt en utfordring og er kanskje noe som blir satt mer og mer fokus på. Selvfølgelig har vi mye vann, men det brukes også mye kjemikalier og energi for å rense det. Så hvorfor skal vi tape så mye vann til ingen bruk? Her er det et dilemma. Det er det også rundt avløpsnett. Der er det også et veldig stort etterslep. Vi sier at vi ofte ender opp med å rense mye mer vann enn det vi egentlig produserer, fordi vannet kommer inn i rørene når de ikke er bra. Så det er definitivt et område hvor Norge har store utfordringer, når det kommer til etterslep i vann nett.

SS: Det er også et bærekraftperspektiv i det hele også. Når hele verden mangler vann så bør ikke vi sløse med det heller.

MB: Ja. Det er selvfølgelig en ambisjon å redusere tap på vann, men samtidig kan man også tenke at man ikke burde fornye for mye heller, fordi det betyr at vi da bruker mer material i nye rør, enn det vi burde bruke. Hvis et rør har 30 års levetid igjen, hvorfor skal vi da bytte den nå og ikke vente til det røret på en måte har gitt alt det har å gi? Bærekraftperspektivet er veldig interessant egentlig.

SS: Jeg tenker at vi er veldig mye flinkere til å vedlikeholde våre veier, og det kommer sikkert av at vi ser veiene, mens vi ikke ser disse rørene. Går det an å lære noe fra plattformer og alle aktivitetene i forhold til hvordan de vedlikeholder sine rør, slik at man kun reparerer de områdene man må, for eksempel. Å bruke smarte rør og ledninger.

MB: Det er veldig mye fokus i vann

MB: Det er veldig mye fokus i vannbransjen for å bruke nye sensorer, så det er en bransje som definitivt ser for seg det som kalles en digital transformasjon. Så hvordan kan man ha bedre oversikt av tilstanden på rørene med modeller for å for eksempel kunne gi et bedre estiment på når rørene burde skiftes. Alt bidrar til bedre bærekraft og miljøaspektet, det at man ikke bruker kjemikalier og energi, og samtidig ikke bruker mer material. Den balansen mellom økonomi og miljø er veldig viktig. Jeg skulle si noe annet, men jeg glemte det.

SS: Du har nevnt noe for meg som jeg syntes er veldig spennende. Jeg spurte om du har noen nye dilemmaer som du har møtt på i det siste, noe du har ombestemt deg om. Du nevner at du har fått en større forståelse for at nytenkningen i Norge ikke bare skjer i de store byene, men at det skjer utrolig mye spennende i de mindre sentrum. Hva tenker du der?

MB: Jeg kanskje mere vant til store byer. På en måte by tenkning. I forbindelse med oppdrag for NHO så har vi vært på forskjellige regionale kontorer. Der finnes det en stor mengde engasjerte mennesker som virkelig vil få til noe og kan mye. Det er et enormt potensiale, mener jeg personlig, og ressurser i de som sitter på mindre steder. De kan få til ting og mobilisere. Hvordan kan man gjøre disse mindre stedene attraktive for unge. De er desperate etter folk. Folk med utdanning. Det har jeg vært veldig lite klar over, så det har vært en spennende opplæring for meg i løpet av dette oppdraget.

SS: Jeg må innrømme at noe av det morsomste for meg med å lage disse Lørn podcastene, er nettopp dette med å oppdage disse nytenkerne. Egentlig i hele Norge, fra Halden til Alta og alt i mellom. Det er flere og flere som velger de mindre stedene på grunn av den voldsomme naturen og livskvaliteten. Allikevel, ikke minst med denne sjokk digitaliseringen vi opplever nå, så blir det enklere og enklere med å jobbe med utrolig spennende ting, uansett hvor du er så kan du få det beste av begge verdener. Det er veldig gøy. Når dere jobbet med dette prosjektet så reiste dere rundt omkring og kom opp med flere spor som var muligheter for Norge fremover. Kan du fortelle litt om de viktigste framtidsutsiktene fra rapporten? De viktigste mulighetene.

MB: Ja. Selv jobbet jeg mye med muligheter for verdiskapning. Det baserte seg på hva folk i SINTEF tenkte, så her har vi ikke vært i så mange andre deler av Norge, men vi startet med en brainstorming. Nesten alle de 2.000 ansatte i SINTEF fikk lov til å fortelle hva de hadde tro på for fremtiden i Norge. Her startet vi med 70 ideer, noen helt gale, folk som bare brenner for noe de jobber med, de vet at det ligger god teknologi i det. Videre dro vi frem disse ideene og fikk en form for filtrering å tenke på. Hvilke konkurransesituasjoner? Hvilke barrierer må brytes? Hvilke insentiver? En form for kriteria. Så måtte vi matche det med rette verdikjeder. Hvor har Norge en forutsetning for å lykkes? For eksempel basert på hvor vi har tilgang på råvarer eller at det finnes kunnskap og forskningsmiljø som kan støtte det. At vi har riktig infrastruktur. Om vi har den industrielle kompetansen. Det er på en måte en blanding av mange faktorer og Derfor endte vi opp med disse 24 eksemplene.

SS: Fortell om de 24 eksemplene.

MB: De 24 eksemplene har vi på en måte klassifisert i forskjellige tematikker. Noen handler om helse og demografi, for eksempel hvordan man kan utvikle ultralydteknologi som et alternativ til et stetoskop. Matsikkerhet er et annet tema. Der ser vi på hva vi kan gjøre med høsting av havets planter, tang og tare. Det er også sett mye på energi, fornybar energi og sikker energi. Der kom det idéer inn for både subsidie energi mot hydrogen, som er en form for å sikre norske energiressurser. Vi har også sett mye på transport. Hvordan man kan gjennomføre en autonom shipping som en industriell satsing. Man kunne holdt en full podcast bare på det. Rundt klima, hvordan man kan bruke norske råvarer i det grønne skiftet. Samt en veldig interessant idé om avfallsfri gruveindustri. Hvordan kan vi få gull ut av gråstein? På en måte resirkulering av rester fra gruveindustri. Det kan også være en mulighet for Norge. Samt mye relatert til infrastruktur og samfunnssikkerhet. Bare for å gi et tematisk bilde. For hver enkelt i det så ser vi på potensielle markedsmuligheter og fortrinn og barriere. Og så har vi en kontaktperson. Det er mye tid som må til for at ideene kan realiseres.

SS: Jeg syntes det er veldig interessant fordi det høres ut som at for hver mulighet så ser dere markedspotensialet, kanskje ikke bare i Norge, men også som eksport mulighet.

MB: Ja. Hvor ligger mulighetene for en utvikling av en næring i Norge. Det er klart at vi hovedsakelig tar fra vårt teknologiske perspektiv. Det må være en del markeds reaksjon og rammebetingelser som må på plass. Vi er ikke så naive at det skjer av seg selv, men det er muligheter.

SS: Det som også er veldig spennende her er at dette er med på å skape eventuelle nye jobber. I fremtiden så kommer ikke vi til å ha de jobbene som de beskytter i dag, hvis ikke det lenger er relevante, men heller de jobbene som vi skaper, men da må vi selvfølgelig skape noen jobber som er unikt konkurransedyktige. Her har dere identifisert ganske mange områder hvor vi faktisk kan skape de jobbene. Det er noe med Norge, at vi har enten unike ressurser eller erfaringer, høres det ut som.

MB: Vi ser deg i hvert fall som et fortrinn i utgangspunktet, men man må selvfølgelig jobbe videre med det. Men vi har flere ideer liggende hvor jeg ser potensialet.

SS: Hvordan sammenlignet man dette her? Tenkte dere på noen relative fortrinn fremfor våre naboer og resten av verden, eller tenker man Norge isolert, eller hvordan jobbe dere med internasjonale posisjoner?

MB: Når vi tenker på råvare tilgang for eksempel, så er det basert på at vi har tilgang til olje- og gass, det er definitivt en mulighet for Norge. Vi ser også på tilgangen til skog materiale. Det kan også være et viktig startpunkt. Det kan også være en utvikling i subsidie teknologi basert på det vi har av kompetanse. Det er også for eksempel satsning på biobasert drivstoff. Der sitter Norge med mye tære og skog som kan brukes som utgangspunkt. Det er veldig basert på hva vi sitter med i Norge, både av råvarer og kompetanse.

SS: Kjempespennende. Det høres også ut som at det i disse 24 ideer kunne vært hjelp til innovasjonssentre, klystera og næringshager til å plukke et tema som de faktisk kunne samlet seg godt om tematisk. Noen som er veldig sterke på tære og noen som er veldig sterke på skog.

MB: Det pågår veldig mange initiativ rundt de enkelte temaene. For eksempel rundt autonom shipping, og for eksempel en annen tematikk som omhandler overvann. Hva gjør vi med alt det vannet som kommer? Med tanke på klimaendringer. Hvordan kan vi gjøre dette til en ressurs og lage blå og grønne byer? Der pågår det et godt arbeid rundt det som kalles en SFI som heter klima 2050, hvor vi jobber veldig tett med både Akademiet og flere aktører som Trondheim kommune, men også leverandører og partnere fra bygge bransjen og Vegvesenet. Flere som er interessert i det temaet. Vi starter ikke fra 0 på disse temaene, det finnes allerede konstellasjoner, men Selvfølgelig er vi åpne for å bygge videre. Det må være interesse fra industrien, eller så klarer man ikke å løfte noe alene.

SS: Kan ikke du lære oss litt om problematikken rundt overvann? Har du noe med måten hvordan vi bygger byer på i tillegg til måten klima utvikler seg på? Hva er driverne?

MB: En av elementene med klimaendringen er at vi kommer til å få hyppigere nedbør, både i større mengder og oftere. I tillegg så kommer det en økning i temperatur. Vannkvalitet for eksempel blir annerledes. Hvis vi tenker på store mengder. I store byer så har vi dekket store mengder med asfalt som gjør at vi plutselig Har mer vann som kan løpe midt på gatene. Mye av strategien for overvann har tre steg. Det første handler om å prøve å infiltrere vannet. Jo mer hageområder vi har og flere steder hvor vannet kan filtreres i bakken, det er blir det beste. Da kommer for eksempel nye ideer rundt om de kan lage flere parkeringsplasser, i stedet for at det er ren asfalt, at det kan være et permeabelt dekk. At parkeringsplassen kan fungere som et filter. Det er klart at hvis det er veldig mye vann så klarer vi ikke å absorbere alt og da må vi gjøre det som kalles for forrøyning. Det vil si å holde på litt av vannet. Så kan vi for eksempel lage en fotballbane som er litt sunket sånn at hvis det er veldig mye vann så kan det fungere som et svømmebasseng for å holde på vannet. Hvis ikke så klarer ikke avløpene å håndtere så store mengder med vann. hvis det blir enda mere intensivt så må man lage trygge veien for vann til avløpene. Hvorfor kan man ikke bruke vannet i byene til å lage fine parker og fine elementer i konstruksjon slik at vi får byer som ser mer grønne og behagelig ut for alle? Det er mange muligheter for å finne ting man kan gjøre, også der man ikke har nok vann. I enkelte områder i Norge så har vi problemer på sommeren med at vi ikke har nok vann. Hva om de hadde laget gode systemer for å samle inn rent vann og så kunne vi brukt vannet igjen senere. Her er det et hav av muligheter.

SS: Jeg tenker på kunstprosjekt med en gang. Om man bruker levende, fleksible vannspeil, som dukker opp når det regner mye.

MB: Plutselig så har du veldig fine innsjøer midt i byen. Det er en verden av muligheter.

SS: Ja. Kjempegøy. Maria, jeg har lyst å spørre deg om ditt internasjonale perspektiv. Det høres ut som at du kom hit omtrent i studietiden, når vi skal jeg ikke nøyaktig hva du sa, men du har bodde i Norge mesteparten av livet ditt. Kan du se noen norske fordeler som er bedre en de som alltid har tatt dem for gitt? Hva mener du er Norges spesielle styrker i den fremtiden vi går inn i?

MB: Det var det vanskelig spørsmål. Det at vi verdsetter naturens såpass mye. Det tror jeg er en veldig viktig verdi å ta vare på. Miljø er viktig. Jeg tror mange nordmenn kan gjøre veldig mye for å ta vare på naturen sin. I andre land så er fokuset kanskje, av ulike grunnlag, ikke så sterkt på det.

SS: Det gjør at man har mere ansvar kanskje, for naturen. Det gjør at man kanskje tar litt mere ansvar for naturen man har.

MB: Jeg tror det. Det vil jeg si. Det er et ganske disiplinert land på mange måter. Samt ganske effektiv i sin arbeidsmåte og det kan også være en fordel.

SS: Skulle du si noe mer?

MB: Jeg tenkte for eksempel på den strategiske tenkningen som ble gjort i Norge i begynnelsen da olje- og gass ble oppdaget. Det er utrolig flott å se hvordan er planen tok seg sammen og lagde mye av bestemmelser for fremtiden. For eksempel med fokus på å utvikle egen teknologi. Jeg syntes det er beundringsverdig.

SS: Jeg er helt enig. Når jeg spør mine norske venner hvorfor dette lille landet vårt med bare fem millioner mennesker, er nummer en på Democracy index og nummer en på Happiness Index og nummer en på gdpr capital osv. Så sier de at vi fant olje, hvor vanskelig kan det være. Nigeria fant også olje. Og Venezuela. Det handler om hva vi gjorde med oljen og det er nettopp det du sier med at man har klart å lage institusjoner, politiske prosesser og finansielle systemer, som gjorde at vi forvalter rikdommen som ingen andre land i verden har fått til. Det sier noe om evnen til å tenke langsiktig.

MB: Det syntes jeg også.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg litt om omstilling. Nå er vi midt oppi en sjokk omstilling. Norge er et land som i utgangspunktet kanskje er litt for rikt for sitt eget beste når det gjelder innovasjon. Hvis man tror på det om at: necessity is the mother of all invention, og så får vi det til ordentlig når det gjelder og det gjorde med olje. Kanskje vi gjør det denne gangen også. Dere har skrevet noen spennende fremtidsmuligheter for Norge. Jeg lurer på om du tror at noe av dette skjer fortere på grunn av Covid, eller ikke?

MB: Jeg er veldig enig i det du sier om at det er et behov som gjør at ting går fortere. For eksempel at digitalisering har akselerert til de grader. Mange av arbeidsmodellene og samarbeid formene som vi så for oss kunne komme i fremtiden, er plutselig her. Vi er helt nødt til å bruke dem og derfor kommer de. Det er kanskje andre elementer som vi har vært litt mer klar over når det kommer til for eksempel samfunnssikkerhet. Endel av verktøyene som har kommet, kanskje ikke hadde kommet om det ikke var for Covid. Så det er på en måte en akselerasjon som er grunnet situasjonen med Covid-19, og det kommer kanskje av at vi er litt mer klar over hva som er viktige samfunnsfunksjoner og hvilke andre som er mer u relevante. Kanskje du også ligger litt inspirasjon der, på hva som kan komme raskere.

SS: Hva var den største overraskelsen for deg, nå i denne Covid krisen?

MB: Kanskje å finne ut at vi klarer oss. Jeg snakker for meg selv, at jeg kan jobbe hjemmefra og ikke trenger å komme på jobb. At vi klarer å tilpasse oss til alt mulig. Plutselig at det som virker helt umulig, ikke er det. Hele familien jobber hjemmefra og vi får det til rett og slett. Det menneskelige instinkter til å overleve og få ting på plass syntes jeg er veldig viktig. Mange har vist de

fantastiske sjelene sine som kan gjøre mye for andre. Det er et enormt menneskelig kapital.

SS: Ja. Maria, hvis du skulle gitt noen tips i forhold til disse omstillingene. Jeg vet ikke om det var en del av jobben. Dere har vist noen muligheter/alternativer får satsninger for fremtiden. Hvis du skulle gi noen råd om hvordan man kan lykkes med noen av disse. Hva tenker du da? Hvordan går vi på motor fra mulighet til prosjekt?

MB: Det handler nesten om å be industrien være nysgjerrig. Mye av nøkkelen ligger i at vi har lansert ideer og det har vært folk der ute som i det industrielle markedet som hører på oss og er

villig til å prøve noe annerledes. Det er utrolig mye bra som kan komme ut av det. Det å være litt nysgjerrig og villig til å prøve noe nytt. Det kan være det viktigste. Til og med i disse dager.

SS: Kanskje kunne vi rett og slett anbefalt folk om å lese denne flotte rapporten. Vi legger ved linken.

MB: Ja. Det tror jeg i hvert fall kan være en inspirasjon. Det står også en eller to kontaktpersoner for hvert tema, som kan mye mer enn det jeg kan om hvert enkelt tema.

SS: Også er det sånn at man kanskje kan ta en intern workshop i klynger og i bedrifter og i industrien. Og så kan man se på: Ok, hva gjør vi?.

MB: Ja. Og så syntes jeg at det er mange muligheter. Det er klart at man kan se at det er en risiko, men noen ganger så har man muligheten til å prøve noe og det finnes en del instrumenter til

å støtte industrien og klyngen som har lyst til å prøve ut noe. Så klart er det en lang vei å gå, men man må starte et sted.

SS: Jeg har også spurt deg om dilemmaet bærekraft, og du har gitt meg et bærekrafts dilemma som jeg har lyst til å bruke et par minutter på nå. Du sier at vi ofte glemmer og det tror jeg er et veldig viktig poeng. Vi glemmer all den diskusjonen om bærekraft. Selvfølgelig er alle for mer bærekraft, men det innebærer noen veldig vanskelige prioriteringer. Disse tre dimensjonene dreier

seg både om samfunn, økonomi og miljø. Det er noe med hvordan vi balanserer disse tre i de tiltakene vi gjør. Vil du si litt mer om det?

MB: Ja. Jeg kan si at det ikke bare er rett fram når du kommer til å tenke bærekraft. Det er veldig ofte at folk tenker hovedsakelig miljø. Det handler mye om CO2 utslipp eller reduksjon av energi, men det er klart at det noen ganger kan være i konflikt med økonomi. Kanskje er det en løsning som er mye mer miljøvennlig, men økonomisk så innebærer det uforsvarlige kostnader. Der oppstår det fort dilemmaer, spesielt fra industri som må leve i det daglige. I hvilken grad kan man både ta vare på økonomi, og samtidig miljø. Samt med det sosiale og være rettferdig. Jeg synes ikke det alltid er så lett fordi det er kriterier som kanskje kommer i litt sunn konflikt med hverandre.

SS: Veldig fint. Maria, Er det noe viktig som vi har glemt som vi også burde snakke litt om?

MB: Vi har snakket om ganske mye egentlig. En viktig ting er at man holder en tro på fremtiden og står på det. Det i seg selv synes jeg er et veldig viktig verktøy. Å bare ha tro og stå i ting. Om det er å jobbe hjemmefra eller finne på nye ting. Å ha tro på den viljen.

SS: Etter denne rapporten og arbeider med den, er du mer fremtids optimist, fremtidspessimist, fremtids opportunist eller fremtids realist?

MB: Jeg er alltid positiv av natur. Jeg ble veldig inspirert av å se så mange muligheter fra teknologien sin side, så jeg er en realist på den måten at man ikke bare kan tro på noe fordi det ser fint ut, men det må være en del argumenter. I denne rapporten så har det kommet en del gode argumenter som grunnlag, men samtidig så klarer man ikke å løfte det uten at en del betingelser er på plass og marked er på plass. Det å ha et samarbeid som pusher og løfter idéene er like viktig. Ting spirer og vokser ikke bare ut av ingenting. Spirer Trenger vann og sol. Med samarbeid og flere hender, det er viktig.

SS: Flott. Maria Barrio, som er forskningsleder ved SINTEF, tusen takk for at du var med oss i denne podcasten av Lørn for Siva og inspirerte oss til å tenke på mange nye muligheter for Norge i denne bærekraftige fremtiden vi går inn i.

MB: Tusen takk.

SS: Og takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

Hvem er du, personlig og faglig?

En positiv og energisk person som er veldig glad i å kommunisere med folk. Jeg er i dag leder for en gruppe på 10 forskere som jobber med vann-relaterte utfordringer.

Hva er det viktigste du gjør på jobben?

Jeg betrakter meg selv som en fasilitator, spesielt i dette prosjektet.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

Jeg har bidratt med å snakke med forskerne, spørre mye for å få essensen av ideene, samt finne gode bilder som får budskapene frem.

Hvorfor er det spennende?

Det er utrolige mange ideer, og jeg er stolt av mine SINTEF-kollegaer som kan mye om teknologi og samtidig er klar over at det ikke bare er teknologi som gjelder.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

I løpet av prosjektet har jeg fått langt mer forståelse av at Norge er ikke bare Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Det er mange på mindre steder som vil og kan mye.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Har vært engasjert på oppdrag fra NHO i utredningsarbeidet Veikart for fremtidens næringsliv.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Sirkulær økonomi, både generelt og tankesettet som ligger bak.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det jeg tror er veldig viktig er å lytte til andre, være åpne til nye kunnskapskombinasjoner, samt å være nysgjerrig på hverandres kunnskap. Samarbeid er like viktig som kunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det er sentralt å ta hensyn til hvilke forutsetninger Norge har for å realisere ulike nye verdikjeder. Dette krever innsikt i hvor vi står i dag, konkurransesituasjonen, hvilke barrierer som må brytes ned, og hvilke insentiver som må til for å realisere en verdikjede.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi ser en formidabel akselerasjon av den digitale transformasjonen. Vi er blitt langt mer klar over viktige og kritiske samfunnsfunksjoner, i tillegg til at samfunnssikkerhet har fått mye større betydning.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Fasiliterer og viser mye respekt ovenfor de som sitter med kunnskap.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Bærekraft i seg selv kan være et dilemma, det vil si hvordan vi kan ta vare på alle de tre dimensjonene i bærekraft: miljømessig, sosialt og økonomisk.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Velg dine kamper.

Kan du oppsummere vår samtale med en setning?

Naturressurser, kunnskap, teknologi og samarbeid gir nye muligheter for Norge.

Maria Barrio
Forskningssjef
SINTEF
CASE ID: C0674
TEMA: SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
DATE : 200417
DURATION : 34 min
LITERATURE:
Rapporten SINTEF har utarbeidet på vegne av NHO: Nye Muligheter For Verdiskapning i Norge
YOU WILL LØRN ABOUT:
Vannettverk
Bærekraft
Overvann
Verdiskapning
QUOTE
"Det er sentralt å ta hensyn til hvilke forutsetninger Norge har for å realisere ulike nye verdikjeder."
More Cases in topic of SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
#C0323
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Datasimuleringer for bærekraftig landbruk

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Matsvinn i dagligvarebransjen

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Ikke vær lat - redd mat

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go