LØRN Case #C1159
Fagforening som innovasjonsdriver
I denne episoden av #LØRN møter Silvija Seres, Hågen Buran og Svein Erik Veie, som er fagforeningsledere i hhv Nito og Fellesforbundet. Serien dreier seg om Norske Skog Skogn og bedriftens visjon om å skape grønne verdier. Ambisjonen er å utvikle regionens mest attraktive bedrift gjennom samhandling og verdiskaping i verdensklasse basert på fornybare naturressurser. Temaet i dag er blant annet fagforeningen og partssamarbeidet som innovasjonsdriver.

Hågen Buran

Fagforeningsleder

Norske Skog Skogn

Svein Erik Veie

Nito

Norske Skog Skogn

"«Sammen så veier vi flere tonn»"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 36 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

NULL

NULL

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Norske Skog Skogn
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 220325
Sted: TRØNDELAG
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Hvordan drive fagforening i industrisektor Kontinuerlig forbedring
Hvordan motivere ansatte
Intensiver og forutsetninger for bedre arbeidsmiljø

2000+ lyttinger

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
Innovasjon i ulike sektorer

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
Innovasjon i ulike sektorer

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

Lytt #C1159

Video for Case #C1159

Tekst for Case #C1159

 

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en podkastserie som heter Lørn og Norske Skog Skogn.

Denne serien dreier seg om Norske Skog Skogn sin visjon om å skape grønne verdier.

«Vi har en ambisjon om å utvikle regionens mest attraktive bedrift gjennom samhandling og verdiskapning i verdensklasse, og dette skal være basert på fornybare naturresurser.»

Temaet i dag er hvordan fagforeningene kan bidra som innovasjonsdriver i disse ekstreme endringstider som både verden, Norge og Norske Skog Skogn går gjennom nå.

Mine gjester er Hågen Buran og Svein Erik Veie. Velkommen begge to.

 

Hågen Buran: Takk!

 

Svein Erik Veie: Takk!

 

Silvija: Vi skal snakke om fagforeninger som en sentral og kanskje den viktigste innovasjonsmuskel i bedriften og hvordan man skaper en balanse mellom fleksibilitet, forutsigbarhet, utvikling og drift av en organisasjon og produkter i disse ekstreme tider som verden er i nå og som jeg tror aldri stopper. Det er ikke en krise en skal igjennom, det er en permanent endringsmodus. Det er utrolig krevende, og hvis det er noe som kan hjelpe oss til å navigere dette på en måte som fortsatt bevarer den norske modellen som er en veldig, veldig viktig konkurransekraft for landet vårt, så er det fagforeninger. Så jeg gleder meg veldig til å høre mer om det. Men før vi snakker mer om det så må jeg bli litt mer kjent med dere og det må også våre lyttere. De av våre lyttere som jobber for Norske Skog Skogn kjenner dere antakelig veldig godt, men vi har flere tusen andre som ser på denne samtalen fra utsiden. Så det jeg er nysgjerrig på er hvem er personene bak fagforeningstrøya, og hvorfor liker dere det dere gjør? Hva er drivkraften deres? Og kanskje vi kan starte med den rekkefølgen vi har dere i overskriften – så Svein Erik først og så Hågen. Svein Erik hvem er du?

 

Svein Erik Veie: Jeg kommer i fra Skogn i Levanger kommune så er jeg jo forholdsvis mer nabo til Fiborgtangen og jeg har jo kjent denne arbeidsplassen siden jeg var liten. Jeg har yrkesfagbakgrunn, og fagbrev i fra tidligere fra 1993. Jeg gikk fagskole og fant etter hvert ut at det plutselig dukket opp en mulighet for å begynne å arbeide på Fiborgtangen. Det var 1996, og har vært her siden. Og da ble det et prosessfagbrev i 1998, og videre har jeg arbeidet skift endel år og så har jeg vært fagforeningsleder siden 2008 og fram til nå. Det blir snart 14 år.

Ellers er jeg gift og har to unger.

 

Silvija: Og jeg spurt om noen eksentriske hobbier og det nærmeste jeg kommer er at du lever og ånder for fagforening.

 

Svein: Ja, ha, ha. Forsåvidt hele bedriften og organisasjonen. Jeg synes det er veldig inspirerende og arbeide her og det å få lov å være med å påvirke bedriftens utvikling og hverdagen til folk på arbeidsplassen gir meg veldig mye. 

 

Silvija: Og du Hågen. Jeg har jukset litt og jeg vet at du er både gårdbruker og musikkinteressert, men la oss høre først om det faglige.

 

Hågen Buran: Ja, Hågen Buran, 34 år og fra Levanger jeg også. Jeg startet med å gå teknisk allmenne fag, TAF, som vi har et tilbud og har hatt lenge på Levanger av Norske Skog og som jeg har vært veldig delaktig i og hvor du kan ta både fagbrev og den allmenne utdanningen. Jeg gikk ut med spesiell studiekompetanse og industrimekanikerfagbrev og så tok jeg videre maskiningeniør utdanning på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og nå er det universitetet som har den bachelorgraden. Og så så jeg mot Skogn og hadde alltid et mål om å komme inn på Norske Skog på grunn av at det er en veldig stor bedrift med store muligheter og stor variasjon i arbeidshverdagen.

 

Silvija: Og fantastisk lokasjon, det får vi kanskje også legge til i likningen.

 

Hågen: Ja. Jeg var inne som ferievikar på verkstedet mens jeg studerte og det var jo veldig interessant så det var mye av grunnen til at jeg valgte å søke meg hit etter endt utdanning.

Silvija: Og hvor mange år har du jobbet der nå?

 

Hågen: Nå har jeg jobbet på Norske Skog siden 2011.

 

Silvija: 11 år?

 

Hågen: 11år, og først var jeg maskiningeniør med ansvaret for vedlikehold, og så de siste 2 årene har jeg vært driftsjef for en avdeling som heter vedhåndtering og varmeteknisk avdeling, og siden 2015 har jeg vært fagforeningsleder for Nito gruppen på Skogn.

 

Silvija: Nito det er ingeniørene og Svei Erik du er Fellesforbundet?

 

Svein: Ja.

 

Silvija: Det er alle de andre eller?

 

Svein: Nei, til sammen er vi faktisk 8 fagforeninger for du har jo sivilingeniørene i en gruppe, du har Handel og Kontor, du har EL og IT, du har Fellesforbundet, og du har også noen flere mindre funksjonærforeninger. Fellesforbundet organiserer jo prosessoperatører, mekanikere, dem på lageret, trøkkførere, hjelpearbeidere, alt det her. Så vi er blitt en felles tariffavtale som heter Fellesoverenskomsten og det representerer felleskap som tar inn over seg alle disse fagdisiplinene som jeg har snakket om nå, bl.a. 

 

Silvija: Det er et slags fagforbund for fagforbundene?

 

Svein: Ja, men den måten det der blir organisert på er ganske unik for treforedling. Du er på en bedrift og har mange ulike fagdisipliner på operatørnivå og de er organisert i den samme tariffavtalen.

 

Silvija: Jeg kjører på. Hågen har vært her 11 år, hvor mange har du vært der?

 

Svein: Jeg har vært der siden 1996, så det begynner å bli noen år det – 26 år, blir det vel?

 

Silvija: 26 år. Du har grodd fast du?

 

Svein: Jeg har gjort det. Jeg tror ikke jeg har sjanse til å rive meg løs heller.

 

Silvija: Men det høres ut som et veldig godt sted å gro fast.

 

Svein: Ja det er det – det er jo klart det er perioder hvor det kan være litt tungt både på arbeid og i privatlivet ellers, men når du begynner å tenke deg om så faller du egentlig tilbake på hvor godt vi har det på Norske Skog Skogn.

 

Silvija: Kanskje når man lever i en verden hvor man har disse enorme endringene hele tiden, så er to ting, det er kanskje greit å være et sted som er sånn noenlunde stabilt, og det andre er at man er selv ansvarlig for å skape den endringen som er nødvendig.

 

Svein: Ja, akkurat. Du er inne på noe der.

 

Silvija: Ja, men dere, vi må få høre litt om sveisen til Hågen og musikkinteressen hans, og om de to tingene henger sammen før vi går videre.

De som ikke ser deg nå går glipp av noe flott fordi du har noen veldig flotte lange krøller.

 

Hågen: Det blir jo litt sånn – det er jo vanskelig å endre seg da. Endring er vanskelig, men det kan ha en liten sammenheng med at det var litt rockeband og sånn i ungdomstida. Og så har det bare blitt til at håret er langt og jeg trives godt med det.

 

Silvija: Hva spiller du?

 

Hågen: Jeg synger.

 

Silvija: Det blir ikke verre enn det tror jeg. (Uviss på klar mening/hvordan formulere dette 9:29)

 

Svein: Nei, det er ikke noe endringstakt i hårfrisyren til Hågen Buran altså.

 

Hågen: Men det tvinger seg fram med årene tror jeg.

 

Silvija: Du trenger en gitarist av typen Svein Erik, det tror jeg er mye bedre. Det høres veldig bra ut.

Dere – nå kommer det spørsmålet som jeg ikke vet om jeg tør å stille. Og jeg tør ikke stille det fordi jeg kanskje tror at svaret blir dere aldri ferdig med. Spørsmålet er: Hvorfor trenger vi fagforeninger og hva er det med fagforeninger? Men først vil jeg presisere spørsmålet litt bedre. Dere er i forhold til mitt skjema siste samtale i Norske Skog serien, og alle vi har snakket med har vært stolte, flinke og fremoverlente folk. Som en innvandrer i Norge så har jeg nå hørt ganske mye om den norske modellen og trepartssamarbeidet og jeg hører det er noe kjempefint. På et enkelt nivå så tenker jeg at det dreier seg om at man ikke bare har rettferdige forhold, men en evne til å tilpasse arbeidslivet til den situasjonen man er i osv. Men det er veldig abstrakt ...på vei?(10:43) – og så ser jeg at vi lever i fjerde industrielle revolusjon. Vi har såkalt eksponentiell endring og drivkrefter?(drivkraft 10:50) og hva er greia med fagforeninger i deres øyne i Norske Skog Skogn kontekst?  Hvorfor er det nødvendig å ha dere? Kanskje Svein Erik kan starte?

 

Svein: Jeg synes nå du dro en fantastisk innledning, men det som er nøkkelen her er felleskapet og det å stå sammen og sette felleskapsinteressene framfor de individuelle interessene. Det er det som er bærebjelken når jeg skal tegne et bildet på det her. Og i det så er alle medlemmene en del av en stor grunnmur og vi har behov for alle sammen for å klare å komme oss framover som et felleskap. Det som jeg bruker å si er unikt med den norske modellen er avtalesystemet og avtalestrukturen; litt ....?(11:45) å tenk på avtaler og derved har en mulighet til å gjøre justeringer underveis også. Det er nødvendigvis ikke tuftet på like mye lovverk, det er tuftet på avtaler og tillit – og det synes jeg bare blir mer og mer fantastisk etter som årene går.

 

Silvija: Når du snakker om avtaler, tenker du da på reguleringer av lønn, men også andre betingelser i forbindelse med arbeidet som også kan inkludere utviklingsmuligheter og måten man jobber på osv.? Disse avtalene inkluderer mer en bare lønn er det jeg spør om?

 

Svein: Avtaler er mye mer enn en landsomfattende tariffavtale. Avtaler er mye mer enn en lokal lønnsavtale om noen særavtale knyttet til arbeidsliv. Avtalesystemet er også tuftet på det som foregår i det daglige på arbeidsplassen; i fyrhuset hos Hågen Buran - i avdelingsutvalget der og sammen på hvert enkelt skift og hvordan de løser oppgavene fra dag til dag. Det er også endel av det med fagforening og partssamarbeid som foregår i det daglige.

 

Silvija: Og det som jeg, som både er innvandrer og en som har jobbet i ganske mange forskjellige land synes er unikt, uten at jeg har det riktige politiske språket til å formulere det. Det virker det som både arbeidstakere og arbeidsgivere er veldig pragmatiske og samarbeidsvillige, og det er noe med å ha respekt for hverandre og finne de løsningene som utvikler oss best fremover. Det er ikke sånn at man skal stå på krava til en strekker det for langt, men at man finner ut hvordan man løser det sammen. Er dette sånn noenlunde riktig forstått?

 

Svein: Det er viktigere å få en løsning enn det å vinne. Når du får til en forhandlings løsning så har 2 vinnere. Hvis du ikke får til noen løsning, så har du sannsynligvis to tapere. Eller hvis arbeidsgiveren bruker sin såkalte styringsrett og tvinger gjennom en løsning så har du en taper, mens gjennom en forhandlings løsning så har du 2 vinnere.

 

Silvija: Ja.

 

Hågen: Det er det som er litt interessant med å ta på seg litt lederansvar på fagforeningsnivå at du hele tiden er godt informert om hva som foregår og hva som rører seg i bedriften og du får muligheten til førstehånds informasjon og være med å påvirke utviklingen til bedriften. Samtidig kan du ta med deg informasjonen tilbake til medlemmene og lufte idéer, og det er sånn vi kan drive samarbeidet og utviklingen. Vi er nødt til å ha med oss alle.

 

Silvija: Det er to ting som dere har skapt som bilder i hodet mitt. Det ene er dette med å sørge for at man gjør arbeidsplassen så god at folk vil jobbe der og at man tiltrekker seg de nødvendige talentene. Det er jo en ekstrem krig om hodene? (de gode hodene/arbeidstakerne 15:07) akkurat nå, så det at man har et godt arbeidsmiljø blir en veldig viktig differensiator fremover ut ifra de oppgavene og produktene bedriften lager. Og så er det noe med å ha rett person på rett plass sånn at man bruker de hodene man har på en optimal måte noe som også innebærer å utvikle de hodene.

 

Hågen: Ja det er det, og det også er endel av det viktige i samarbeidet mellom fagforening og bedrift at vi finner talentene, men også å være villig til å endre på ting hvis vi ser at vi har et talent som skulle fått muligheten i en annen stilling eller liknende. På Norske Skog Skogn så er det en kjempestor organisasjon som er fleksibel og hvor det finnes muligheter for å utvikle seg. 

 

Silvija: Hvis jeg igjen tenker på disse bildene mine så tenker jeg at en arbeidsplass egentlig er en organisme. Det er jo også derfra ordet organisasjon kommer fra. Den er levende og dynamisk,  og dere er på en måte de hvite blodlegemene i denne organismen. Dere sørger for at den er sunn og effektiv, og at dere fikser problemene når de oppstår for helheten, for dette felleskapet som Svein snakker om.

 

Silvija: Og så har jeg lyst til å spørre dere om en utvidet rolle for fagforeningen. Norske Skog Skogn, verdens beste papirfabrikk, avispapirfabrikk – og så hører jeg fra disse andre samtalene vi har hatt, at man tenker på produktporteføljebredde. Man skal kanskje lage halvfabrikata for nye typer papiremballasje produkter eller det er andre ting en kunne tenke seg. Akkurat nylig så har vi gjennomført samtale med Ocean Geoloop som fanger CO2 og annet flytende avfall fra produksjonen og legger det inn i en sirkulær prosess hvor det er en marin organisme som produserer proteiner, cellulose og olje, og for alt vi vet kan det hende noe av den cellulosen kan komme tilbake i fabrikken igjen. Så det er en enorm innovasjon, og da tenker jeg, la oss si truckførere, men kanskje Svein Erik hjelpe oss å forstå mekanismene. Så vidt jeg forstår kommer det inn mye trelast via store skip men også via tog og så er det disse store lagrene både for materialer på vei inn og for ferdige materialer. Og alt dette skal håndteres av noen veldig flinke operatører i denne logistikkdelen som blant annet inkluderer trucksjåfører. Men så blir det automatiseringer i lageret og i forbindelse med truckene osv. Så hvordan sørger vi for at disse personene som forstår prosessen best i verden og har de beste idéene om hvor innovasjonen skal skje er mer relevant i fremtiden heller enn mindre. Så jeg spør vel egentlig om innovasjonsevnen til fagforeninger og hvordan kan man kanalisere den rollen? Hva tenker du Svein Erik hvis vi tar utgangspunkt i et yrke eller hvordan kan man jobbe med den saken?

 

Svein: Vi har jo kontinuerlig jobbet med sånn type utvikling siden 1966. Vi har jo stort seg kjørt på akkurat samme produktet men med litt forskjellig plateverktøy?(18:59) og litt legre?(mener han lavere?19:01) plateverktøy, men kravet til kvalitet, kravet til teknologisk utvikling og kravet til å produserer mer kostnadseffektivt, og kravet til å bruke mindre strøm for å få produktet mest mulig kostnadseffektivt har vært der hele tida. Siden tidenes morgen har vi jobbet med å noe som heter KFG, kontinuerlig forbedring. Og der har jo ansatte og fagforening vært med for å finne muligheter for å produserer mer effektivt og finne andre måter å jobbe på. Vi har skiftet ut styringssystem osv., og folk har skolert seg og tatt det etterhvert som det har dukket opp.

 

Silvija: Du jeg må bare avbryte og så har jeg lyst til at du skal hjelpe meg å ta det videre etter det: Man snakker mye i Norge om verdien av tillit og jeg tror virkelig at det er den største kraften, altså konkurransekraften vi har. Vi har gode hoder og vi har naturresurser, men det er noe med den der tilliten som gjenspeiler seg både politisk og organisatorisk. Og det jeg hører deg si nå Svein Erik er at, det at dere har hatt denne KFG prosessen siden 1966, i praksis men kanskje ikke i navnet?(Usikker på om denne tilføyelsen skal droppes, eller tas med?20:29), men at dere har egne ansatte som kommer med forslag til forbedringer. De tør ta tak i eksisterende prosess og utfordre sin sjef, sjefens sjef, om at dette skal forbedres. Det tror jeg er ganske unikt for Norge i forhold til resten av verden. Sånn er det ikke når vi har indiske programutviklere som lager en plattform for oss, så gjør de bare det de har fått nøyaktig beskjed om, og selv om de skulle mene det er kjempedumt, så gjør de det allikevel fordi det er det de har blitt bedt om å gjøre ikke sant. Mens det jeg hører er at dere har operatører, sjåfører, ingeniører som sier at: jeg ser at vi kunne gjort dette mye bedre og da ville det gitt bedre kvalitet, eller gitt mere effektivitet på energi eller prosess. Det virker som dere klarer å utnytte den evnen til å tenke selv og tenke modig hos alle deres ansatte da?

 

Hågen: Det er en nøkkelfaktor tror jeg at de ansatte er motivert og har lyst til å komme med sånne typer forslag til utvikling. De beste forslagene kommer nok fra de som kan det best, men da må være motivert og ha lyst til å skape noe nytt. Og det kan jo vi i fagforeningen være med å bidra til å legge til rett for at folk har det bra på jobb og er motiverte.

 

Svein: Men det som er avgjørende Hågen, og du er jo leder for en avdeling ....dot?(22:05), og det er jo det at du har en bedrifts- og ledelseskultur og struktur som evner å tenke sånn at det er menneskene som er den viktigste resursen på bedriften. Hvis du mislykkes med det, så går det plutselig galt igjen. Vi har jo hatt noen utfordringer på sånn type ting det kommer vi jo ikke utenom når vi er en så stor organisasjon, men hvis du ser samlet sett, så har vi utviklet oss fantastisk siden 1966 og fram til i dag. Det er jo er jo en årsak til at denne bedriften på Fiborgtangen lever i beste velgående og skal produserer mer enn for fullt for å sette det litt på spissen i 2022, samtidig som det er endel konkurrenter i andre land som legger ned. Her er det de ansatte og mennesket på Norske Skog som utgjør en stor forskjell, det er i alle fall min påstand.

 

Silvija: Norske Skog Skogn er plassert litt for seg selv og er en hjørnestensbedrift som tiltrekker folk lokalt. Hva skal til for å tiltrekke folk nasjonalt, for dere trenger flere folk?

 

Hågen: Ja, vi trenger mye mer folk og du er inne på noe viktig her da. Hvis vi skal tiltrekke oss folk som er langt unna, så må de se at vi er en bedrift som er i utvikling og har noe vi kan reklamere med – at vi ikke produserer det samme produktet som vi gjorde i 1966, men at vi har noe mere å vise til og at vi er en bedrift i utvikling. Da tror jeg vi kan begynne å tiltrekke oss folk mer langveis fra og også at vi har denne klima og miljøprofilen som er veldig in(24:15) blant ungdom, og noe som er viktig. Det å ha det grønne merket på det vi gjør, for å tiltrekke oss ungdommen. Jeg tror det viktig å være bevisst på dette, og så lenge vi kan bevise at vi utvikler oss og er en bedrift som kan være her i mange år til så tror jeg vi kan være en bedrift som kan tiltrekke oss kompetanse langveis ifra.

 

Silvija: Jeg var på besøk hos dere for ikke så lenge siden og det første som slo meg da jeg kom ut av bilen var hvor godt det luktet der. Jeg visste ikke at fabrikker som jobber med cellulose lukter så godt, eller kan lukte så godt. I tillegg var det et vanvittig vakkert landskap. Det må være et ganske greit sted å bo også sånn i forhold til worklife balance(25:08) tenker jeg. Og så er det noe med å gå inn i fabrikken. Det er noen av landets største og mest kompliserte maskiner satt i system og som er i kontinuerlig utvikling. Det er både eksterne deler av verdikjeden, men også interne systemer og der har vært veldig imponerende å se hvordan dere kontinuerlig utvikler, men også hvordan rollene til de som jobber der er med på denne utviklingen. Jeg synes det så helt utrolig attraktivt ut. Hvordan sørger man for at medlemmer eller ansatte fortsetter å utvikle seg og være aktivt med på den innovasjonsprosessen, så det ikke er en prosess som kommer ovenfra, men egentlig nedenfra. Men jeg hører dere si at det er sånn det fungerer - at alle er med.

 

Svein: Det gjelder å se enkeltpersonene og enkeltmenneske og der har vi alle ansvar og jeg synes at både Nito, Fellesforbundet og de andre både har og tar et ansvar for å hjelpe til å se de personene som har egenskaper til å kunne lære seg mer, og lære seg andre ting osv. Jeg har jo lyttet på noen av de tidligere podkastene dere har spilt inn og en ung dame som er forholdsvis nyansatt og jeg synes det er utrolig artig å høre på hvor interessant det er for en sånn person å arbeide her. 

 

Silvija: Veldig bra! Jeg var litt imponert over den unge damen jeg også, og ikke bare litt heller. Jeg lurer på om ikke det var Tray Mien?(26:59) vi refererer til, og det engasjementet for også felleskapet på jobben. Jeg tror kanskje det er noe vi i disse post- korona tider hvor vi sitter på hver vår tue og hvert vårt kontor og aldri ser hverandre går glipp av, når vi ser det fysiske felleskapet som skapes på en arbeidsplass som deres. Et veldig godt sosialt miljø er vel kanskje også en nødvendighet når både skal jobbe nattskift og få en døgnrytme som er veldig knyttet til en sånn kontinuerlig prosess som produksjon?

 

Svein: Ja det er avgjørende å trives i dag. Det er det som er nøkkelen til suksess. 

 

Silvija: Jeg har litt sånn mot slutten et siste spørsmål, men også lyst å høre med dere om det er noe vi har glemt å snakke om, men mitt siste spørsmål til dere er: Jeg ser på tallene fra forskjellige type rekruttering og analyseselskaper nå at det er historisk høy turnover(28:00), altså utskiftninger av mennesker i alle bedrifter, i alle industrier, i alle regioner og i alle land. Folk skifter jobb nå for tiden - det har skjedd noe med oss gjennom korona perioden og folk leter etter arbeidsgivere som gir dem en fleksibilitet som ikke nødvendigvis betyr at du kan jobbe fra hvor du vil, men at de selv kan være med å påvirke arbeidsdagen sin. De søker også etter arbeidsgivere som hjelper deg med egenutvikling og utvikling i team, og det siste er dette med velferd og da er vi inne på det sosiale.
Så slik jeg forstår det, så har ikke dere den samme utskiftingen. Dere trenger mere tilførsel av hoder og resurser. Men da har jeg lyst til å spørre dere om de tre tingene: Ser dere noen unike muligheter for Norske Skog Skogn? Påvirkning på arbeidsdagen sin, og påvirkningsevne til å utvikle seg og et godt HMS, miljø og velferd?

 

Hågen: Vi er jo veldig sårbare der for det er jo en veldig avansert prosess vi driver og det er lang opplæringstid for den enkelt ansatte. Så hvis de velger å slutte etter kort tid, så driver vi kun med opplæring, så det er viktig at vi klarer å beholde de ansatte så lenge som mulig og ikke ha noe høy turnover(29:40). Så der tror jeg vi må hjelpes ad med å tenke nytt akkurat med det med velferd hvor vi kanskje har sakket litt akterut med sånne ordninger. Det var kanskje litt mer in(29:52) før i tida. Der må vi gjøre en jobb, men på selve arbeidsplassen så tror folk har det veldig bra og der tror jeg vi jobber aktivt for at folk skal ha det trivelig på jobb. 

Men så er det noe med det rundt jobb som kan være viktig for mange da, og der har vi endel ting vi kan utvikle oss på. Der har kanskje Svein Erik og dem litt mer tilbud enn vi andre har. Dere Svein Erik har vel litt mer velferdsordninger og sånne tilbud?

 

Svein: Ja, som opptrening så har vi litte grann, men hun er jo absolutt inne på noen ting når hun tar opp det med gjennomtrekk eller turnover eller hva du skal kalle det for noen ting. Vi ser jo det på Skogn også at det er en helt annen dynamikk i organisasjonen nå en det var for bare noen få år siden. Det er en helt annen terskel for å dra og prøve noe annet og da er de gjerne ute, men så er det noe som kommer tilbake igjen osv. Dette var et ikketema for bare 10 år siden. Da var det jo nesten ingen som sluttet. Da sluttet du på grunn av alder, men du ser det at ungdommene nå har en litt annen terskel for å prøve noe annet. Hvordan du rigger hele HR- systemet og organisasjonen for å unngå det, det er avgjørende altså. Og det med å trives i lag og ha gode velferdsordninger og samtidig tenke helt nytt når det gjelder dette her, tror jeg vi kan ha noen ting å gå på og utvikle noen ting framover for å fange opp den her litt nyere generasjonen.

   

Silvija: Men dere har fortalt meg også når vi gikk inn i denne samtalen at en ting er å motivere, og det andre er å skape rom for innovasjon som alle er med på. Og det høres ut som veldig mange spennende prosjekter dere har listet opp av sånt, så det høres ut som dette er en av de mer fremoverlente og mere bevisste bedrifter rundt disse prosessene som jeg har vært borte i, i hvert fall.

  

Hågen: Ja, det vil jeg si. Vi har mange spennende prosjekter, og vi prøver å inkludere flest mulig også som får muligheten til å være med å påvirke og være med i prosjektene. Foreksempel den karbonfangst piloten som du nevnte til Osean Geoloop, der har vi med operatører som er med i prosjektet som skal være med å kjøre anlegget når det står ferdig. Så det er veldig viktig for å ha kontinuitet i prosjektet. Og det er veldig interessant for den enkelte.

 

Silvija: Ja, dere snakker både om kortsiktige planer og gjennomføring, og langsiktighet i disse endringstider. Jeg tror den balansen som dere skaper i Norske Skog Skogn mellom de kortsiktige operative behovene og en langsiktighet og stabilitet er utrolig fin og viktig.

 

Hågen: Ja, vi har jo vært igjennom kanskje en 10 års periode med litt kortsiktig tankegang. Det har vært litt vanskelig økonomisk over lengre tid, men nå ser vi ganske lyst på framtida så vi kanskje kan tørre å tenke litt mer langsiktig, og det tror jeg blir veldig godt for Skogn organisasjonen å kunne begynne å tenke på litt lenger sikt og kanskje ikke er avhengig av den korte payback(33:38) tiden som krevdes for noen år siden på prosjektene. Jeg tror vi kan tillate oss å bli litt mer offensive i tankegangen og prøve oss på flere spennende utviklingsprosjekter og investere mer i framtida. Vi må snu om hodene våre og tenke mer langsiktig, for vi er vant til at vi tenker på året som vi er inne i, og så blir det neste år osv. Vi må tørre å tenke 10 år fram i tid. 

 

Silvija: Jeg skal spørre Svein Erik om et sitat, men så har jeg lyst til å foreslå et sitat fra Hågen til Svein Erik: Og sammen så veier vi flere tonn! Det synes jeg er helt fantastisk. Det er så bra for felleskapet og styrken i det. Hva tenker du Svein Erik hvis du skulle hatt et lite sitat som motiverer folk videre fra denne samtalen. Hva er din favoritt?

 

Svein: Nei, det var vel litt det jeg sa innledningsvis det med å prioritere felleskapet fremfor egne interesser. Jeg tror du må være veldig bevisst på å ta fram en sånn type sitat av og til. Vi ser jo en utvikling der individualistene kanskje blir litt mer og mer framtredende, men de kommer heller ikke fram uten at felleskapet går i front.

 

Silvija: Veldig bra og tusen takk for en inspirerende prat Svein Erik og Hågen, og tusen takk for alt det arbeidet dere gjør for å bygge styrken i felleskapet som er nødvendig både på kort og lang sikt.

 

Hågen: Takk for praten!

 

Svein: Takk!  

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University 

 

Quiz for Case #C1159

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

3

C1159 INDUSTRYTECH Fagforening som innovasjonsdriver - med Hågen Buran

1 / 3

Hva bidrar partssamarbeidet med på arbeidsplassen ?

2 / 3

Hva står KFG for?

3 / 3

Hvorfor er kunnskap om kontinuerlig utvikling og bærekraft viktig fremover i industrien ?

Your score is

The average score is 89%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: